Hva er den egentlige grunnen for å jobbe for bro over Håøya ?

Jeg har lest avisinnlegg på avisinnlegg for bro, men uten å finne en så god motivasjonsfaktor at noen gidder å jobbe for en bro. Det at enkelte synes at en bro er vakker, eller den feilaktige tanken at tunellen er farlig eller at tunellen har vært mye stengt, er ikke slike sterke motivasjonsfaktorer.

Leo Nordin, kjent svensk reklamemann har lansert de 5 drømmer som motiverer oss. (Kilde er Ona Fyr). Jeg vil bare nevne en her, nemlig 'Drømmen om Evig Rikdom'.
Hvis man titter litt rundt i vår kommune, Frogn, så er det ikke vanskelig å se at det eneste tydelige som skjer når det gjelder utvikling, er den sterke byggeaktiviteten. Det er et fåtall individer med godt nettverk inn i politikk og administrasjon som står for dette. Motivasjonsfaktoren er ikke vanskelig å gjette. Det er drømmen om Evig Rikdom. Utbygginger gir store og raske penger til grunneiere og utbyggere.

Denne kommunen har store verdier, som er 'felleseie' for alle som bor her. Det er Gamle Drøbak, Fjorden, Marka og Nærheten til Oslo. Dette er faktorer som kunne vært utnyttet til å skape turisme.
Det kunne gitt mange arbeidsplasser uten å ødelegge ressursene. Men, det gir ikke store og raske penger til et fåtall. Derfor har visst svært få den store motivasjonsfaktoren til å gjøre noe med det.

Se nøye på kartet over. Her er tilførselsveiene til bro og tunell tegnet inn. Jeg kan opplyse om at den lille veien til tunellen er planlagt utbygget. Så områdene her er opptatt. Men, derimot veien til en bro er lang, og vil gi plass til mye næringseiendom.
Og her er det store raske penger å hente for utbyggere og grunneiere, eller det vi kaller Særinteresser.

Vil du være med å fylle pengepungen til Særinteressene?

Hvem eier utmark - egentlig ?

Våre uenigheter bunner gjerne i ulik forståelse av samfunnet vi lever i. En utbredt tanke i samfunnet vårt er at jord og skogeiere skal ha full råderett over de områdene de eier. Deres eiendomsrett sidestilles med eiendomsretten alle boligeiere har for sin eiendom.

Jeg har det motsatte synet, og jeg vil begrunne det her. Mesteparten av Norges land er i utgangspunktet konsesjonsbelagt jord og skog. Dette innebærer at det knyttes vilkår til disse områdene. Slike vilkår er en bo- og driveplikt. Dette fører også til at denne jorden og skogen omsettes for en svært lav pris, eller har blitt omsatt for en svært gunstig pris i sin tid.
Tanken bak er jo at jord- og skogbrukere skal kunne leve av inntektene de får ved å produsere mat og tømmer som kommer folket tilgode.

I tillegg sikres allmennheten tilgang til utmark. Derfor brukes noen av disse områdene også til rekreasjon.

Denne tanke understøttes også av lovverket. Derfor er utmark svært lavt priset.

Når en jord- og skogbruker søker om driftsendring for å kunne selge denne jorden- og skogen til bolig- eller næringsformål, stiger prisen til det mangedobbelte av hva han eller hans forfedre betalte for områdene. I tillegg mister allmennheten tilgangen. Rekreasjonsmulighetene knyttet til naturen spises gradvis opp.

Innvilges dette ønsket fra jord- eller skogbrukeren, vil han da få en gavepakke fra samfunnet verd mangfoldige millioner, mens flertallet i samfunnet taper fordi politikere rundhåndet gir våre felles verdier til noen få. Samtidig forsvinner våre rekreasjonsmuligheter og dyrene som lever i disse områdene.

Gjett hvem som ler hele veien til banken?

Kunstgressbanens forhold til omgivelsene

I et tidligere innlegg viste jeg til at kommunen hadde bestilt en uttalelse fra advokatkontoret Høyte vedrørende behovet for en konsekvensutredning. Ut fra de gitte forhold, brøt advokaten en forskrift ved å konkludere med at en konsekvensutredning ikke var nødvendig.   Advokatens uttalelse

Det var Knut Berteussen hos kommunen som hentet inn denne uttalelsen. Hvilken informasjon han hadde gitt advokaten har jeg ikke klart å finne. Det er veldig vanskelig å få informasjon om Kunstgressbanen. De unnskylder seg med at det er store papirmengder, og at mye fortsatt er taushetsbelagt. En årsak til dette oppgis å være konkurransehensyn. Men, konkurransen er jo over, og dokumentene er ca 5 år gamle. Det høres rart ut. Det jeg har fått av informasjon, er saksmappen fra Frognmarkas Venner og det som er tilgjengelig på nettet.

Saksbehandler på denne delen av Kunstgressbanen jeg her sikter til, har vært Arne Bråthen. Det fremgår av saksframstillingen. Siste dato for denne er 21.11.2009. Den 2.desember 2009 sendte Knut Berteussen er spørsmålet til advokaten .

Knut Berteussen er saksbehandler på naboprosjektet Måna Syd. Riggtomta var et aktuelt alternativ, dersom den nåværende plassering ikke kunne brukes. Dette kunne blitt konklusjonen dersom en konsekvensutredning hadde blitt utarbeidet.

Men, Riggtomta ligger innen reguleringsområdet til Måna Syd. Det ville jo sikkert skapt litt problemer for dette prosjektet dersom valget falt på Riggtomta.

Her er styret i Måna Syd AS:

Kunstgressbanens byggekomité besto av:

Svein-Erik Moen , Ap
Knut Robertssen, Ap
Thore Vestby, Høyre

Eikaparken - ny behandling i kontrollutvalget

19. mai ble saken jeg hadde klaget inn til kontrollutvalget behandlet på nytt. Denne gangen fikk jeg innkalling, og jeg fikk tilsendt sakspapirer. Det har aldri skjedd før selv om jeg har meldt saken til kontrollutvalget to ganger.

Habilitetsinnsigelse
Ludolf Bjellands opptreden i kommunestyret 7.april hvor han fremsatte mange uriktige opplysninger om min klage resulterte i at jeg leverte inn en skriftelig redegjørelse til FIKS om hvorfor jeg mente Ludolf Bjelland var inhabil i forhold til meg. Denne finnes på side 7 i PDF dokumentet.

Møtepapirer Kontrollutvalget 19.05.2014 

FIKS  = Follo Interkommunale Kontrollutvalgs Sekretariat

Bjellands habilitet ble vurdert opp mot saken, noe som jo var naturlig ettersom det var saken som skulle opp i Kontrollutvalget. Innstillingen var at Bjelland var habil.

En telefon til FIKS etterpå med spørsmål om hva de har gjort for å undersøke om dette faktisk er sant, avdekker at det ikke er gjort noe for å undersøke dette. Man stoler på at en person som åpenbart er sterkt følelsesmessig berørt av en sak, selv sier ifra om han har interresser i saken

Behandling av saken
Denne gang  fikk jeg 10 minutter til fremlegge saken selv. Jeg snakket om de tre viktigste punktene,
nemlig friområdet som ikke er opparbeidet i henhold til planen, avgravde vannrør og oppbygging av terreng. Jeg har funnet kart som viser opprinnelig terreng og kart som viser oppbygget terreng, som jeg også viste fram. Disse er øverst i innlegget. Kartet til høyre viser at terrenget enkelte steder ble bygget opp med 5 meter.

Så holdt jeg følgende lille tale som setter saken inn i en større sammenheng. Klikk her

Ludolf Bjelland var mest opptatt av at jeg hadde brukt ordet korrupsjon på min blogg, så jeg fikk et spørsmål fra han om dette. Noe jeg besvarte på en god måte, fikk jeg høre fra en tilhører etterpå. Sigbjørn Kvistad er langt mere saklig. Han stilte spørsmål om hva jeg ønsket å oppnå i forbindelse med denne saken. Noe jeg også svarte på. Helge Simonsen gjentok sine truseler om at administrasjonen burde anmelde meg for korrupsjonsbeskyldninger hvis jeg ikke trakk dem tilbake.

Jeg fikk klar beskjed fra Bjelland om at jeg bare var tilhører. Det betyr at jeg ikke fikk stille administrasjonen spørsmål.
Administrasjonen representert med Rådmannen og leder for Plan- og Bygg samt Teknisk Drift var representert. De fikk si sitt om disse punktene.

Oppbygging av terrenget ble begrunnet med at det var noe feil med kartene. Når det står klart at plasseringen skal forholde seg til eksisterende terreng, så er det helt irrelevant hvordan kartene er. Men, denne tåkeleggingen gikk tydeligvis hjem hos kontrollutvalget.

Når det gjaldt avgravde vannrør som skyltes brudd på utbyggingsavtalen, sa rådmannen at det punktet bare gjelder hvis utbygger måtte grave på naboenes tomter. Av teksten nedenfor ser man at det bare en en av to tolkninger. Og sunn fornuft samt praksisen med at kommunen selv er pålagt å kartlegge vannrør når de er utbygger, før graving kan påbegynnes, viser at min tolkning er like sann.

Når det gjelder friområdene var det slik at kommunen dessverre ikke hadde noe 'ris bak speilet'.
Fellesområdene nevnt i reguleringsplanen var det som er felles innen hvert boligfelt. Mens friområdene ligger på egne felt. Dette var visstnok noe som må komme med i senere reguleringsplaner. (Lurer på om de husker det ?)
Kommunen er heller ikke fornøyd med kvaliteten på friområdene og  følgen er at kommunen nå bruker mye ressurser på å vedlikeholde området. De forsøker nå også å få utbygger til å oppfylle avtalen. Men, om det er penger til rettslige skritt, ville ikke Bjørn Edholm si noe om. Dette var den eneste innrømmelse som kom fra administrasjonen. Med den erfaring jeg har med denne utbyggeren kan jeg fastslå, at går man ikke rettens vei, vil man aldri få utbygger til å oppfylle avtalen. Det som åpenbart styrer denne utbyggeren er penger.

Kristin Raaanås ga meg ros for at jeg hadde tatt tak i denne saken. Uten meg og in tidligere nabo ville det ikke skjedd noe med friområdene på Sogsti. Sigbjørn Kvistad roste meg for mitt engasjement, men ville jeg skulle slutte å skrive om saken. Men, det fremkom også at han ikke fulgte med på min blogg. Så kanskje han har fått feil inntrykk?

Avgjørelsen i saken var at kontrollutvalget ikke kunne se at noe kritikkverdig hadde skjedd.


Ny sak

Ludolf Bjelland ville ha med en ekstra sak som gikk på at kontrollutvalget skulle uttale seg om mine påståtte korrupsjonsbeskyldninger. Kvistad sa ganske riktig, at dette var utenfor kontrollutvalgets mandat.

I en veileder fra NKRF står det : «Kontrollutvalget skal påse at kommunen følger regelverket, og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.»
 
Men, Ludolf Bjelland mente at de skulle behandle SV's interpellasjon. Jeg trodde de allerede hadde behandlet den før kommunestyremøtet!

I tillegg hadde jeg levert inn en inhabilitetsbegrunnelse hvor jeg ba om at Bjelland skulle vurderes opp imot meg p.g.a. uriktige påstander i kommunestyretmøtet 7.4.2014 for å svekke min troverdighet. Det ble ikke gjort!

Dessuten å sette nye saker på sakskartet er det jo ikke anledning til annet enn under Eventuelt. Men, en slik post fantes ikke her.

Dette viser jo en kontrollutvalgsleder som etter min mening er helt uegnet som leder av den eneste kontrollinstans kommunen har. Han blåser både i kontrollutvalgets mandat, tross advarsler fra et medlem, og også den kjensgjerning at jeg har levert inn inhabilitetsinnsigelse som bare ble vurdert opp imot saken, og ikke i forhold til denne saken han her impulsivt fremmet.

Kontrollutvalgets nesteleder tok på seg den manipulerende morsrollen og brukte lang tid på å legge ut om hvor lei seg hun var for at noen kunne bruke ordet korrupsjon og bygge opp under slike rykter som jeg gjorde. Det er åpenbart flere medlemmer av kontrollutvalget som ikke forstår kontrollutvalgets mandat, og dessuten skadelige ringvirkninger av å behandle varslere slik.
Hvem andre tør etter dette å fremme saker for kontrollutvalget som ser mistenkelige ut?

Hentet fra Follofiks

Min lille tale til kontrollutvalget

Bakgrunnen for min interesse i denne saken er at jeg i mange år har hørt utsagn om hvor mye ukultur som eksisterer i denne kommunen. Dette har jeg ifra folk med juridisk kompetanse og direkte og indirekte fra folk som har vært ansatt i kommunen.

Da jeg så at reguleringsplanen ble brutt i forbindelse med Sogstieika-utbyggingen, fikk jeg mulighet til å skaffe konkrete bevis på denne ukulturen slik at jeg ikke kan avfeies med at det bare er ubegrunnede rykter. Jeg vil ha fokus på denne ukulturen fordi jeg vil bli kvitt den.

Det jeg ser er at det er tette forbindelser mellom utbygger på den ene siden og administrasjon på den andre siden i denne saken. Men mitt varsel møtes med ignoranse, løgner og truseler fra kontrollutvalgets side. I en veileder fra NKRF står det : «Kontrollutvalget skal påse at kommunen følger regelverket, og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.» Da er det jo underlig at mitt varsel møtes på denne måten.

Hvis man vil ha et bedre samfunn, kan man ikke lukke øynene for urett. Man kan ikke gå utenfor bøygen, selv om det er det enkleste. Når alle velger den enkleste vei, vil uretten eskalere. Det har det gjort her i mange år.

Når en undersøkelse i 2011 viste at 75% av folk og 84% av politikere mente at særinteressene bestemte i denne kommunen da er det på tide å rydde opp!

Når kommunen må ut med 1.5 mill. I bøter fordi kommunen har ødelagt fornminner og ikke overholdt innkjøpsordninger, da er det også på tide å rydde opp!

Når gjennomtrekken i plan-og bygg avdelingen er skyhøy, da er det på tide å rydde opp!

Men, alt feies straks under teppet her. For styreformen her er ikke demokrati, men kameraderi!

Særinteressene styrer Frogn

 Dette er sakset fra en artikkel i ØB februar 2011:

Hele 84,6 prosent av de folkevalgte og 75,1 prosent av innbyggerne mener særinteressene får gjennomslag i Frogn og ikke innbyggernes fellesinteresser.
I de andre mellomstore kommunene er det kun 46,2 prosent av de folkevalgte og 62 prosent av innbyggerne som mener det samme.

Artikkel i ØB 2011

Hva er særinterresser ?

Se ordførerens mening:

 – For oss folkevalgte er politiske partier særinteresser. Men vi har veldig mange sterke, aktive og tunge aktører i Frogn-samfunnet. Disse jobber aktivt opp mot politikerne, driver lobbyvirksomhet, markerer seg og har mye makt. Jeg tenker på Frognmarkas Venner, båtforeninger og andre sterke grupper.

Men, hva er særinterresse ?

Ifølge aksjelovene av 1997 paragraf 6-27 kan styremedlemmer i AS og ASA ikke «delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken»

Artikkel om særinterresser

En særinterresse er når et eller noen få individer kan tjene på den politiske beslutningen, og flertallet av innbyggerne i kommunen sitter igjen med ulempen, for å oversette til lokalpolitikken.

Når 75 % av den spurte befolkningen mener at særinterressene bestemmer, er det en gedigen mistillitsærklæring til de som styrer kommunen på våre vegne. For våre politikere har jo fått sin makt fra folket. Da skal de jo styre slik at det er fellesskapssinterressene som blir ihensyntatt. Når 84% av de folkevalgte også mener det samme som folket, burde de jo være svært motivert til å finne mer ut av dette problemet.

Bevilge penger til og organisere en anonym spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere, hadde jo vært et naturlig tiltak. Det er enkelt å samle slik informasjon nå til dags med internett som hjelpemiddel. Noen ressurser måtte leies inn for å lese igjennom og analysere resultatene. Kanskje ville  innbyggerne peke på bestemte utbyggingssaker  eller andre forhold, som man da burde granske nærmere for å finne ut hva som hadde skjedd.

Men, dette skjedde ikke. Sigbjørn Kvistad gikk i valgkampen 2013 ut i Amta og etterlyste hva som hadde skjedd i ettertid av denne undersøkelsen. Og etterpå har det heller ikke skjedd noe.

Derfor tenkte jeg at politikerne sikkert ville bli glade for å få hjelp til å komme nærmere et svar her. Når jeg har undersøkt en sak hvor utbygger og dens aksjonærer har fått en tilleggsgevinst verd flere millioner ved at reguleringsplanen og utbyggingsavtalen er brudt, så er jo dette en god kandidat til nærmere forståelse for problemet. Gratis er det også for kommunen.

Dette er hentet fra "Om arbeidet i kontrollutvalget.Veiledning til medlem i utvalget. KS Folkevalgtopplæring og NKRF"

Kontrollutvalget er kort og godt kommunestyrets redskap for demokratisk innsyn og kontroll i
alle sider ved kommunens virksomhet. Kontrollutvalget skal påse at kommunen følger
regelverket, og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens
innbyggere.

Jeg har jo avdekket at hverken utbygger eller kommunen har fulgt reglene i denne saken.
Da er det litt rart at jeg blir møtt med passivitet fra politikere og en merkllig, fientlig behandling fra Kontrollutvalget, når jeg faktisk bare ønsker å hjelpe dem til å oppfylle sin oppgave.

Underlig!

Min blogg gjenstand for høring i Kommunestyret.

Mandag 7. april var det Kommunestyremøte. SV fremmet en interpellasjon (høring) om min blogg og spesielt med fokus på hva som hadde skjedd i utbyggingen ved Sogstieika.
Ludolf Bjelland, leder for Kontrollutvalget, likte visst ikke bloggen min.
Nedenfor kan du se videoopptak fra hva han sa.


Mine kommentarer til  hans utspill:
Han feilinformerer ved å påpeke at det ikke var faktagrunnlag for å behandle min klage i kontrollutvalget. Jeg hadde ringt han på forhånd, og fortalt at jeg hadde en mappe med dokumentasjon, som han kunne etterspørre. Det gjorde han ikke.

Han sier også at jeg fikk innkalling, men ikke møtte. Innkallingen kom ca. 4 timer før møtet og pr. mail. Her er  behandlingen i Kontrollutvalget.

Han manipulerer forsamlingen med å trekke fram sitt barnebarn som kommer hjem til han og spør:
Hjelper du utbyggere å tjene penger, bestefar? (Sånn ca. gjengivelse)

Han truer meg med rettsak hvis jeg ikke holder opp med bloggen min. Slik oppfattet jeg det han sa.

Han bruker utestemme. Virker nok mer skremmende slik.

Han har omtrent samme dialekt som Kjell Vidar Nygård (styremedlem og prosjektleder for utbygger). Da jeg googlet  disse personene, fikk jeg opp en liste over mennesker i Sveio kommune. Der var det mange individer med etternavnet Bjelland og Nygård. Kan det være en sammenheng mellom disse to?

Han skryter av at Amta og ØB er så flinke  til å følge Vær Varsom Plakaten, i motsetning til min blogg. Min erfaring med Amta tilsier noe helt annet. Men, det virket åpenbart. Bare en liten notis om en 'uskyldig sak' ble gjengitt fra kommunestyremøtet.
 


Sogstieika utbyggingen skal opp i Kontrollutvalget igjen den 19. mai. Lurer på hva slags behandling den får denne gang?


Når du trykker på linken, må du velge Kommunestyre. Så kan du 'bla' fram til det står 198 på venstre side nederst. Da kommer du rett til den interpellasjonen som gjelder min blogg.


Se video her !

Lover og reglers betydning

Illustrasjonen over skal fremstille et likeverdig samfunn. Hvert enkelt menneske(interresse) har like stort handlingsrom(frihet). Skillelinjene illustrerer lover og regler. Når disse brytes, får ett menneske mer handlingsrom på bekostning av et annet.

Etter å ha lest en del lover, har det slått meg hvor mye rettferdighet og fornuft som ligger bak disse.
Det er tydeligvis nedlagt et godt stykke arbeid av lovmakerne for å bidra til et likeverdig, rettferdig samfunn.


I et demokrati skal alle interresser høres. I mange saker er bare den ene interressen representert og taler sin sak. Det blir administrasjonens oppgave å ivareta den/de andre partene.
Andre ganger er den andre interressen representert, men selv viktige innspill blir ignorert.
Når jeg ser at loven endatil brytes til fordel for den ene interressen, betyr det at den andre part har fått krenket sine rettigheter. Dette fører til et urettferdig samfunn hvor mennesker blir tildelt ulik verdi.

Når jeg leser i Østlandets Blad at vår ordfører synes det er for mange lover og retningslinjer, blir jeg ganske sjokkert. For det han sier er at han ikke ønsker et rettferdig, likeverdig samfunn.

Kunstgressbanen (del3)

Tegningen over er en god illustrasjon på hvordan alle engasjerte, fornuftige innspill fra ulike hold bare ble 'valset ned'.

Dette er utgangspunktet for å kreve reguleringsplan:

Plan og Byggloven §12-1 Reguleringsplan
...For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.....


Kommunen innhentet en jurdisk uttalelse. Her ble bl.a. spørsmålet om reguleringsplan var nødvendig stilt. Det ene argumentet var størrelse på prosjektet, men størrelsen er diskutabel og gir rom for skjønn. Men, miljømessige konsekvenser, er nærmere beskrevet i en forskrift som omhandler når konsekvensutredninger skal foretas.Det er dette jeg går nærmere inn på her.

Advokatens svar (hvor det viktigste er markert med gul penn):

Mine kommentarer:

Jeg har nå sett på samme forskrift som nevnt her. Om advokaten hadde fått bestilling på en bestemt konklusjon, eller ikke fått nok informasjon om området, eller simpelthen har dårlig syn, vet ikke jeg. Men jeg fant godt belegg for å  si at dette skulle vært konsekvensutredet etter forskriften.

§ 3.Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften § 4

Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i § 4:

a)	reguleringsplaner som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II,

b)	reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II,

Fra Vedlegg II
15. Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk.


§ 4.Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn
c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser,

Hele forskriften

Videre saksgang:
Frognmarkas venner klagde denne avgjørelsen inn til Fylkesmannen, men fylkesmannen fant ingen grunn til å stoppe tiltaket selv om hogst av skogen allerede var igang. Han skulle prioritere klagebehandlingen slik at den tok bare 8 uker.
I endelig svar fra Fylkesmannen gjentar han advokatens konklusjon angående konsekvensutredning. Men, fylkesmannen vet at skog hogges for å gi plass til banen, og det står jo klart i Vedlegg II som en årsak til konsekvensutredning.
Likevel støtter saksbehandler Odd Meldal fra Juridisk avdeling denne feilaktige konklusjon.
Det var samme saksbehandler som støttet Frogn Kommune i saken om Sogstieika Utbyggingen, selv om jeg dokumenterte at oppbygging av terreng  var i strid med reguleringsplanen. Dette er åpenbart ingen reell klagemulighet, for  kommunens får støtte selv om klager dokumenterer lovbrudd.

Miljøavdelingen hos Fylkesmannen
I korrespondansen med Fylkesmannen fremgår det at Frognmarkas Venner har bedt Juridisk avdeling om å videresende klagen til Miljøavdelingen. De fikk tilbake et svar om at Miljøavdelingen ikke hadde noen kommentar.  Senere ser jeg at Frognmarkas Venner har spurt Miljøavdelingen hos Fylkesmannen om dette. Da får de vite at saksbehandleren ikke har kjennskap til en slik henvendelse. Dette blir bekreftet senere. Et delegasjonsvedtak fra Miljøvern- og Kommunaldep. ga visstnok tillatelse til dette, hevdes det. I forbindelse med behandling av Kommuneplanen hadde Miljøavdelingen vært inne i bildet og det resulterte i følgende uttalelse: "Fylkesmannen vil sterkt frarå utbygging innenfor 100 m beltet fra Oppegårdstjernet". Kunstgressbanen ble lagt 50m fra.

Og hva sier Thore Vestby
Vår ordfører har tatt på seg å være prosjektleder, og han misliker åpenbart innblandingen som Frognmarkas Venner holder på med.

Jeg synes innlegget jeg har sakset dette fra var veldig bra og gir god innsikt i ordførerens holdning til lover og regler.  Avisinnlegg fra Frognmarkas Venner

Det manglet ikke advarseler 
Mindretallet i komitéen kom med en bemerkning om å utrede begge de aktuelle alternativene (del 1)


Idrettskonsulenten for Akershus uttalte til Amta at dette kom til å bli Akershus dyreste kunstgressbane, og med denne lokaliseringen kastet man skattekronene ut av vinduet. (del 2)

En av de to entreprenørene trakk seg med den begunnelse at mangelfulle grunnundersøkelser skapte økonomisk usikkerhet. Å gå inn på dette prosjektet ble omtalt som å begå Økonomisk selvmord.
(del 2)

Og, Frognmarkas Venner har hele tiden kommet med fornuftige innspill, men for døve ører.



Fortsettelse i 4. og siste del.

Avisinnlegg fra Frognmarkas Venner

Kunstgressbanen på Måna (del 2)

Frognmarkas Venner har jobbet hardt for at kommunen skulle vurdere påvirkningen banen hadde på miljøet. De har hele tiden kjempet for å få klagerett og dessuten for at det skulle utarbeides en reguleringsplan. De har sendt en rekke klager til ulike instanser, men uten å nå fram.
Klageretten gikk kommunen med på når uopprettelig skade allerede hadde skjedd ved hogst av skogen. Reguleringsplan ble aldri utarbeidet. Her følger argumentasjonen som Frognmarkas Venner har brukt. Jeg synes dette er interresant lesning.

Hvordan Frognmarkas Venner blir behandlet av kommunen og fylkeskommunen følger i neste del.

Kunstgressbanen på Måna (del 1)

Det ble på et tidspunkt bestemt at det skulle bygges en kunstgressbane i kommunen her. En komité ble oppnevnt, og de vurderte 12 ulike alternativ. Det ble konkludert med at de to beste var Riggtomta syd for Frogn Videregående og tomten ved Oppegårdstjernet øst for Frogn Videregående.

Komitéen delte seg i to hvor mindretallet besto av Per Jacobsen og Even Granberg.

Flertallet ønsket tomten ved Oppegårdstjernet fordi:

-  Best plassering i forhold til adkomst, trafikk og parkering. 

-  Godt skjermet i forhold til trafikken

-  Regulert til offentlig formål medfører lettere saksgang og lav tomtepris.

-  Betviler at spillerne vil bruke gangbroen over til Riggtomta

-  Tror ikke at Statens Vegvesen aksepterer plasseringen som delvis blir mindre enn 100 m fra vei.
-  Potensiale til samordnet oppvarming med skolen, hvis dette blir regningssvarende.

Mindretallet ønsket tomten syd for skolen fordi:

-  Konfliktfri hva angår miljøvern og vern av Frognmarka.
-  Alternativet nært et aktuelt turområde, og vil medføre betydelige inngrep rundt Oppegårdstjernet

-  Tar sikte på sambruk med skolen hva gjelder parkering og garderobeanlegg.

-  Enkel og farefri adkomst via gangbro.

-  Kan etableres alternativ adkomst og parkering (ikke kalkulert inn)

-  Kunstgressbanen kommer bare delvis innenfor 100-meters grensen fra vei.

-  Bør være mulig å komme fram til enighet med Statens Vegvesen.

-  Dette alternativet er billigst.

Den svært fornuftige særmerknaden ble ikke tatt til følge. Det fremgår av saksframlegget (arkivsak 08/2457) datert 22.03.2009. Der blir komitéens arbeid omtalt på følgende måte:
En omfattende vurdering av alternative plasser for kunstgressbane har konkludert med en plassering øst for Frogn Videregående Skole...
Det nevnes ikke noe utredning slik mindretallet ba om, og det finnes heller ikke noe slikt vedlegg.

Det ble vedtatt å kjøpe tomten på 32,5 dekar for 3750.000 kr + omkostninger.  Hvis tomten hadde blitt ervervet ved ekspropriasjon og skogbruksverdien hadde blitt lagt til grunn, ville erstatningen blitt 50.000 kr inkludert tømmeret, har jeg fått opplyst. Reglene rundt ekpropriasjon er jeg blitt gjort kjent med, men det blir for langt å gjenta dem her. Kommunen kjøpe sannsynligvis tomten for å unngå rettsak og spare tid. Jeg vil opplyse at det ikke ble tatt noe forbehold i avtalen om at grunnen skulle egne seg til formålet. Og, jeg lurer på hvorfor man valgte å kjøpe et så stort område når bare halvparten var nødvendig til anlegget.

Frognmarkas Venner har hele tiden hatt svært gode innvendinger til prosjektet.
De har hele tiden argumentert for at en reguleringsplan skulle utarbeides. Årsaken til dette, er at det ville sikre både at en konsekvensutredning ble laget og det ville sikre berørte parter medvirkning.

Venstre fremmet to fornuftige forslag i  Formannskapet 22.04.2009

Saken ble anket inn for kommunestyret, men KrF fremmet forslag om at saken skulle utsettes og rådmannen kvalitetssikre prosjektet.  Saken skulle tas  opp igjen 27.05.2009.
Av referatet fremgår det at Rådmannen mener at plasseringen av Kunstgressbanen ved Oppegårdstjernet ikke hadde noen miljømessige konsekvenser. Og dette var visst majoriteten av kommunestyret fornøyd med.

Formannskapet 2007 - 2011             Kommunestyret 2007- 2011

Frognmarkas Venner påpekte også tidlig at rapporten som Sweko hadde laget på kommunens ordre, inneholdt en alvorlig feiltolkning av funnene. Derfor var grunnlaget for innhenting av tilbud fra entreprenører basert på feil.

























Frognmarkas Venner ved Øystein Giertsen stilte flere spørsmål til Frogn Kommune under
åpen halvtime i Kommunestyrets møte 26.10.2009

I de neste delene vil jeg ta fram Frognmarkas Venners argumenter og dessuten hvilken behandling deres klager har fått, og hvordan dette forholder seg til lover og regler.

Formannskapet 2007 - 2011

Formannskapet 2007-2011

Fra Høyre/Frp:
Thore Vestby
Kirsti Birkeland
Sigbjørn Odden
Thora Bakka
Ole Scheie

Fra Ap/Krf/SV/PP/SP:
Rita Hirsum Lystad
Kjell Engebretsen 
Bente Bjerknes 
Kjell Monsen 
Hans Kristian Raanaas 

Fra Venstre:
Erik Lundeby 

Kommunestyret 2007 - 2011

Kommunestyret 2007-2011

Fra Høyre:
Thore Vestby 
Kirsti Birkeland
Sigbjørn Odden
Thora Bakka
Leif Thv. Tomter
Stein Erik Halck
Eva Anderssen
Dagfinn Danielsen
Erik Berge
Ludolf Bjelland

Fra Arbeiderpartiet
Rita Hirsum Lystad 
Kathe Langvik, 
Kjell Engebretsen
Knut Erik Robertsen
Jørn Barkenæs, 
Paul Lorentz, 
Vibeke Lundh Holmedal

Fra Venstre:
Erik Lundeby 
Nicolay Corneliussen
Terje Johansen
Line Stokholm
Anne-Lisbeth Simonsen

Fra Fremskrittspartiet:
Ole Scheie
Terje Sørensen
Vivi Ann Andersen Hansen

Fra Kristelig Folkeparti:
Bente Bjerknes
Sigbjørn Kvistad

Fra Sosialistisk Venstreparti:
Kjell Monsen
Sylvi Ofstad Samstag

Fra Pensjonistpartiet:
Ragnar Dahl

Fra Senterpartiet:
Hans Kristian Raanaas

Litt fredagsunderholdning

Noen av  dere har sikkert lest om dette tidligere, men det hadde ikke jeg.

Her kan man lese om Viggo Amundsen og hans lokale samarbeidspartnere. Da får man bevis for at det foregår "spennende ting" i vårt nærmiljø.


Publisert 2.5.2005
Publisert 2.7.2010
Debattforum 16.08.2011
Publisert 19.08.2013
Publisert 1.10.2013
Publisert 6.3.2014

Habilitet - hva er igrunnen det?

Det hevdes stadig fra politisk hold at så lenge den som er part i saken melder seg inhabil ved voteringen, så har man alt på sitt tørre. Men, så enkelt er det ikke med habilitet.

Jeg har hentet informasjon fra veilederen "Habilitet i kommuner og fylkeskommuner
Om inhabilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven"    Mer her...

Habiltetsreglene gjelder både for tjenestemenn, folkevalgte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.

Tilrettelegging av grunnlaget
Dersom man er part i saken, så har man ikke lov til å være med på å tilrettegge grunnlaget for avgjørelsen.(jmf. 2.2 i Veileder) Dette utdraget er hentet fra papirene i Badehusgata 14 og viser at utbyggers arkitekt har vært med på å sette de ytre rammene for detaljreguleringen. Dette er jo å gi den ene parten i saken en fordel som ikke naboer får. Samtidig er utbyggers arkitekt med å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen. Jeg spurte saksbehandleren om dette sommeren 2012. Hun så ikke noe problem i dette, og uttrykte forbauselse over at jeg syntes dette virket problematisk.

Man kan da tenke seg at huset i dette tilfellet hadde blitt lavere om høydebegrensningen var gjenstand for en kompromissløsning mellom berørte parter.

Hva sier loven om konsekvensen av at en part i saken har vært med på å tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen?

Hentet fra 8 i Veileder:

Avgjørelsen
Videre åpner forvaltningslovens § 6-2 for en skjønnsmessig vurdering av habilitet.
Etter denne bestemmelsen kan en tjenestemann eller folkevalgt bli inhabil hvis det foreligger
«andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til [tjenestemannens] upartiskhet».
Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen
har en slik tilknytning til saken eller partene at tilliten til at hun eller han
vil behandle saken på en nøytral måte kan bli svekket.

Både jeg og andre har opplevd at  når man  kritiserer arkitekten som dokumentasjonen over henviser til, så  rykker hennes partikolleger ut til forsvar for henne, og bruker ren utskjelling som metode. Dette viser etter min mening en så nær tilknytning mellom partikolleger, at det er egnet til å trekke partikollegers habilitet i tvil. Jeg har tatt vare på avisinnlegg fra 2012 og linker til de første i "debatten" for de som selv ønsker å vite hva jeg sikter til.

Avisinnleggene


Det er ikke nok at politikere vurderer sin egen habilitet og består testen. Tilliten må vurderes utenfra.
Hentet fra 3.2.2 i veileder

Professors uttalelse angående habilitet
Her er en avisartikkel hentet fra Aftenposten i forbindelse med dobbeltrollen en tidligere fiskeriminister hadde. Hun hadde samtidig eierinterresser i et fiskeopdrettsanlegg.

       

Lovlighetskontroll av avgjørelser om inhabilitet
Hvis habiliteten til en politiker eller tjenesteman trekkes i tvil kan minimum tre medlemmer av kommunestyre bringe avgjørelsen inn for Fylkesmannen eller departementet.

Konklusjon  

Dobbeltrollene som flere av våre lokalpolitikere har, gjør at habilitetsreglene lett kan bli brudt i flere saker. Derfor er det viktig at våre politikere og administrativt ansatte i kommunen og fylkeskommunen får en grundig opplæring i denne delen av loven. Uttalelser fra politikere og andre tyder på at de fleste ikke forstår hensikten med habilitetsreglene. Det er hensikten bak reglene som alle bør integrere i seg selv og etterleve.

          

Avisinnleggene

Mitt innlegg
Jeg reagerte på artikkelen med Line Stockholm i Amta mandag 2.juli.

Det at hun får kritikk skal ha noe med hennes kjønn å gjøre eller at folk ikke har kunnskap om hvordan politiske prosesser foregår det er vel å skyte langt utenfor mål.

Jeg antar at årsaken til at Line Stockholm blir kritisert, er fordi hun utviser total mangel på respekt for store deler av befolkningen som har en annen forståelse for hva vernet i vernesonen innebærer, enn den forståelsen Line Stockholm har på dette.

Vernesonebestemmelsene kan tolkes på to måter.

Den første tolkningen er at bare de eldste husene er vernet.

Den andre tolkningen er at hele miljøet er vernet.

Jeg har forsøkt å finne dokumentasjon på hvilke forståelse som er den korrekte, uten å ha lykkes med dette. Nå har jeg lest på kommunens webside at det er et arbeid i gang for å bringe klarhet i dette.

Jeg er interiørarkitekt, og er derfor svært opptatt av estetikk og hvordan miljøet vi befinner oss i virker inn på psyken. Jeg setter selv svært stor pris på den gamle bebyggelsen som fortsatt er igjen i Drøbak.

Badehusgaten er jo indrefiléen etter min mening. Årsaken er at her kunne man bevege seg i en idyll bestående kun av hus med arkitektur fra forgangne tider. Helheten har mye å si for inntrykket man får.

Det er med stor sorg jeg ser at Plan- og byggkomitéen har innvilget dispensasjon slik at et hus med dagens arkitektoniske uttrykk blir ført opp midt i idyllen.

Når det kommer til hvordan politikken fungerer, tviler jeg ikke på at Line Stockholm melder seg inhabil når avgjørelser hun er involvert i skal fattes. Men, som en tidligere fremtredende lokalpolitiker sa til meg: Man kan få gjort mye før avgjørelsen tas.

Ja, vi mennesker er lett påvirklige spesielt når påvirkningen kommer fra en person med autoritet som er en av oss. Det handler om gruppedynamikk.

Nei, det er ikke ulovlig å påvirke. Det er ikke ulovlig å fremme sine egne interresser engang.

Men, jeg skulle ønske at politikerne her i Frogn kommune, hadde fått opplæring i de deler av Norske Lover som burde påvirke deres avgjørelser. Spesielt tenker jeg i denne forbindelse på hvor mye som skal til for å få innvilget en dispensasjon ifølge loven.

Når naboer og verneforening protesterer, og tolkningen av vernesonebestemmelsene er uklare, så er det vanskelig for meg å se at hensynet til en utbygger med en smart arkitekt, skulle telle mest.

Jeg synes oppriktig synd på naboene i Badehusgaten. Måten de reagerer på vitner om stor fortvilelse.

At arkitekt Line Stockholm omtaler dette i negative ordelag vitner vel bare om hvor lite innlevelse og forståelse for andre mennesker Line Stokholm har.

Med vennlig hilsen

Anne Holmen

Anne-Lisbeth Simonsens reaksjon

Interiørarkitekt og estetiker Anne Holmen er opptatt av hvordan miljøet man befinner seg i virker inn på psyken.

Etter å ha lest hennes innlegg i dagens Amta (16/7) lurer jeg sterkt på hva slags miljø hun lever i. Hun deler ut karakteristikker som er lite estetiske både når det gjelder Line Stokholms person og en mer enn skjult insinuasjon om politisk korrupsjon i Frogn. Selv en estetiker må kunne innse at det er tillatt å være uenig uten å gå til angrep som er både på og over grensen til det injurierende. Når det gjelder politikken, så bør referansen til den «tidligere fremtredende lokalpolitikeren» stå for vedkommendes egen regning. Jeg er medlem av Frogn kommunestyre denne perioden. Og ja, jeg representerer Venstre, altså partifelle av Line Stokholm. Jeg kan forsikre estetikeren om at spørsmål vedrørende korrupsjon er blir ordentlig behandlet i vår kommune. Men det er nå engang slik at saker blir vedtatt og saker blir ikke vedtatt. Anne Holmen har skrevet et innlegg hvor hun går til et ufint personangrep på Line Stokholm, langt utover faglig uenighet. Hun kommer også med udokumenterte anklager mot Frogn kommune. Dette er ikke bare manglende estetikk. Det er uetisk!

Erik Lundeby's reaksjon 

Anne Holmen skriver i Amta 16. juli et innlegg som mistenkeliggjør Venstres kommunestyrerepresentant Line Stokholm spesielt, og lokalpolitikken generelt. Som sannhetsvitne trekker hun frem en anonym, «fremtredende lokalpolitiker», som skal ha sagt at det er store muligheter for utilbørlig påvirkning i lokalpolitikken.

Vi må vel som politikere innse at det knapt er grenser for hvilke injurierende påstander folk kan lire av seg om oss, men dersom det er riktig at lokalpolitikere selv går rundt og sprer et inntrykk av at Frogn-politikken er korrupt er det et hakk verre. Da synes jeg vedkommende politiker må stå frem under fullt navn med disse påstandene, slik at det er mulig å få klarhet i hva som egentlig er ment. Problemet med anonyme kilder er at det ikke er mulig å etterspørre hvilke erfaringer de bygger på. Det er viktig for kommunepolitikkens anseelse at politikere står for det de mener i full åpenhet. Dersom en politiker mener forholdene er uryddige, har man også et ansvar for å ta opp i eget parti hvordan habilitet kan sikres også i partiets egne prosesser. I Venstre tok vi en grundig diskusjon om habilitet i forrige periode, og som gruppeleder for Venstre er jeg rimelig trygg på at våre prosesser sikrer at Line Stokholms roller som politiker og arkitekt holdes reelt adskilt. Jeg vil her redegjøre for hvordan vi løser dette i praksis. Venstre er på samme måte som alle partier kjent med de argumenter tiltakshavers arkitekt har for sine prosjekter. De finner vi først og fremst i Rådmannens saksfremlegg med vedlegg, dokumenter som er offentlige og kan etterprøves av hvem som helst. En arkitekt kan også komme til orde ved befaringer, også i full offentlighet. Interessenter besøker også noen ganger partienes gruppemøter. Da er det anledning til en kort presentasjon, spørsmål og svar, ikke diskusjon. Normalt gis samme presentasjon til alle partier, for målet er jo å skape flertall. Verken Line Stokholm eller andre politikere som har næringsinteresser i en sak deltar i partiets vurderinger på noen annen måte enn andre interessenter i saken. Hun går ut av rommet under møter når saken drøftes. Hun skal ikke få kopi når Venstres politikere skriver e-poster til hverandre om saken. Hun får vite hva gruppen har besluttet, men ikke hvem som har vært for eller mot prosjektet i interne diskusjoner. Stokholm er ikke verken medlem eller vara i hovedutvalget for miljø, plan og byggesak, der den vesentlige politiske saksbehandlingen i plan- og byggesaker foregår. I forrige periode satt hun i utvalget for oppvekst, omsorg og kultur, nå er hun vara til formannskapet. En tomteeier står fritt når det gjelder hvem han vil bruke som arkitekt, rørlegger, elektriker eller eiendomsutvikler for sin eiendom. Disse kan enten nå, tidligere eller i fremtiden være aktive i lokalpolitikk. Det kan ikke være slik at lokalpolitikken ikke kan bruke deres engasjement. Demokratiet må være for alle yrkesgrupper, men partiene har et ansvar for klare grenser i enkeltsaker. Ingen kan garantere at det aldri glipper. Noen mener man blir inhabil ved å uttrykke meninger på en fest eller ved å være til stede i en sosial sammenkomst. Samtidig er jeg trygg på at Venstres praksis er streng, og at vi i kontroversielle saker har ryddige grenser. Det hadde vi da vi til slutt sa ja til Kile-Stokholm arkitekters prosjekt i Fjellveien, like mye som da vi sa nei til firmaets lavblokkprosjekt ved Follo museum. Hvis noen lokalpolitiker mener det ikke er slik, vil jeg gjerne se argumentasjonen for det under fullt navn. Så ryddige må vi kunne være mot hverandre.

Erik Lundeby Gruppeleder for Frogn Venstre

Kan administrasjonen tvinge folk til å bygge hus i moderne stil i Vernesonen?

Jeg reagerer på at tiltakshavere som ønsker å bygge et hus i tradisjonell stil i Vernesonen nektes dette av kommunen. Ettersom jeg har hørt flere si dette, kan det synes som om dette er en regel.

De siste årenes tiltak i Vernesonen bekrefter inntrykket. Kun hus med moderne stil blir bygget. Dette fører til heftige protester fra innbyggere og er ikke i helhold til det flertallet gir uttrykk for. I forrige innlegg viste jeg til en debatt på Drøbaksvenner hvor 32 av totalt 42 debattdeltagere, mente at et hus med et moderne formspråk ikke passet til de tradisjonelle omgivelsene. Dette utgjør en andel på 76%, altså et klart flertall.

Hva slags lovhjemmel har plan- og byggadministrasjonen i kommunen til å pålegge tiltakshavere å bygge i moderne stil?

Plan- og Byggloven (2008) har en paragraf 29-2 som sier noe om dette. Her har jeg hentet en utdyping av denne paragraf fra Regjeringens website.  Jeg har streket under det jeg syntes er viktig i denne forbindelse. Legg også merke til at beskrivelsen også passer til paragraf 74 i PBL 1985 .

 

Mer her..
Hva sier advokaten?

Neste gang noen vil bygge et tradisjonelt hus i Vernesonen, spør hvilken lovhjemmel Plan- og Byggsak støtter seg på, og vit at her er tolkningen av paragrafen.

Vernesonen

Vi har de senere år fått flere moderne bygg i vernesonen. Dette bekymrer både meg og andre.
Det er masse engasjement i befolkningen for Drøbaks Antikvariske Vernesone.
Moderne hus fra de senere år skaper harme hos svært mange. I en diskusjon på Facebookgruppen Drøbaksvenner, hvor noen hadde lagt ut et bilde som viste Badehusgata 14 sett i forhold til et gammelt hus foran, kunne jeg telle 42 debattdeltagere som hadde en mening om dette.
10 personer syntes det var flott å blande et moderne hus inn med det gamle miljøet, og 32 syntes det var for galt.

De senere år har det visst blitt in å bygge moderne hus midt i Drøbaks gamle trehusidyll.
Vi har eksempler som Fjellveien 12 (vedtatt april 2010),  Badehusgata 14, Niels Carlsens gt. 7 (som er vedtatt men ikke bygget enda). Flere personer har fortalt meg at de eller noen andre ønsket å bygge et tradisjonelt utseende hus, men de fikk ikke lov av administrasjonen. For, det skal være tidsriktig er det visst blitt bestemt i administrasjonen.

Jeg synes dette er for galt! Vi lever da i et demokrati, og det burde vel være flertallsmeningen som teller. Den lille opptellingen på Facebookgruppen bekreftet det inntrykket jeg har fått ved å snakke med folk. De fleste vil ha tradisjonelle hus i den tradisjonelle vernesonen!

Så hvorfor blir det ikke slik da?  Det er jeg iferd med å avdekke ....

Møte med ordføreren

Torsdag 13.mars hadde jeg et møte med vår ordfører.
Bakgrunnen var at Høyre hadde svart at de forholdt seg til Kontrollutvalgets avgjørelse. Jeg tenkte at de kan da umulig ha lest Kontrollutvalgets behandling
når de vil forholde seg til et svar basert på rene løgner.

Jeg ønsket at vi sammen skulle gå igjennom dette innlegget, men vår ordfører ønsket noe annet. Han ville snakke med meg. Jeg skrev referat etter møtet, men bestemte meg for ikke å legge det ut, ettersom jeg ikke hadde vitner til møtet som kunne bekrefte at det jeg sa var sant.

Men, på mandag 17.mars leser jeg en beskjed fra ei av mine støttespillere.
Thore Vestby har lagt ut følgende på sin facebookside:

Dermed blir jeg tvunget til å legge ut referatet jeg skrev etter møtet, for at folk skal se hva vi faktisk snakket om og hva vår ordfører sa:

Referat fra møte med Thore Vestby torsdag 13.mars 2014

Jeg har nettopp hatt et møte med Thore Vestby.

Vestby lurte jo på hva jeg skulle oppnå med den eksterne granskningen.
Og så foreslo han selv, hva var vitsen med å få bekreftet at Kontrollutvalget hadde gjort feil den gangen de syntes Loge var habil ? Jeg sa at det var jo som regel slik at det alltid var en årsak til at noe skjedde. Og, det var mer det å finne disse, en slik granskning kunne avdekke.

Han hadde også en forklaring på hvorfor saksbehandlerne sluttet så fort i denne kommunen.
Det var fordi de fikk jo så mye kritikk i Amta.

Jeg sa at jeg kjente til folk som hadde sluttet der, og som sa at det var så mye ukultur at de ikke ville jobbe der. Da sa han ja ukultur? Det kan jo være for grove vitser osv.

Og han påsto at det ikke var tette forbindelser mellom politikere og administrasjon og kontrollutvalg. De kjente nesten ikke hverandre fordi de holdt til på forskjellige steder i huset ! Så sa jeg, påstår du at dere ikke kjenner hverandre når dere har hatt adskillige møter dere imellom i årevis? Kontrollutvalget består jo av gamle politikere!

Han måtte jo innrømme at de gjorde det da.

Jeg sa at det ikke bare er meg som reagerer på Kontrollutvalget her og deres 'arbeid'.

Men, da hadde de jo habilitetsregler, sa han.

Ja, men dere følger de ikke, sa jeg! Det var han ikke enig i. Jeg har jo dokumentert det. Så du ikke hvordan første kontrollutvalg forholdt seg til dem? Nei, han var jo ikke sikker på at de hadde gjort noe feil da. Det står jo i Forvaltningsloven at styremedlemmer i den innklagde part ikke er habile. Nei, men jus var jo ikke så enkelt da, påsto han. Det krevde visstnok et 6 års studium for å kunne forstå loven.

Jeg sa også at det er for galt at kontrollutvalget består av tidligere politikere, med bindinger til Administrasjonen som skal kontrolleres. Jeg sa at kontrollutvalget burde byttes med et kontrollutvalg et annet sted. Da sa han at da må jo medlemmene flytte da? Og se hvilke konsekvenser dette får. Da må jo lokalpolitikerne flytte også

Jeg sa at det var naturligvis PAPIRENE som skulle sendes til et kontrollutvalg et annet sted! Og lokalpolitikerne skal jo naturligvis sitte her. Men, det er viktig at det kontrollerende organ er uavhengig! Til slutt gikk han med på at det kanskje ikke var så dum en idé å bytte kontrollutvalg med en annen kommune.

Også syntes han jeg hadde gått langt i å påsta Korrrupsjon. Er et spørsmål en påstand, spurte jeg om? Så snakket jeg om at jeg kunne dokumentere misbruk av stilling som hadde ført til en utilbørlig fordel for den annen part. Og utav oppførselen til utbygger, var det jo tydelig at han ikke eide moral. Hva skal da hindre han i å kompensere den som ga tillatelsen?

Og så påsto han at jeg holdt på med konspirasjonsteorier. Jeg sa at dette er hersketeknikk! Å, da ble han fornærmet.

I forbindelse med oppbyggingen av terrenget, så sa han at de hadde et delegeringsreglement som viste hva politikerne hadde delegert til administrasjonen.Men, så sa han at dispensasjonsmyndigheten ikke var delegert til administrasjonen.

Så var det jo naturligvis slik at typen selskap som hadde blitt brukt her, kom inn og forsvant, var vanskelig å kontrollere. Så sa jeg at, dette selskapet har nå skiftet navn til VT Østland AS. De holder til på Skøyen i Oslo. Og Bjørn Loge og Lasse Høyem satt i dette. De er jo lokale! Lasse Høyem var styreformann. Da er det vel hans oppgave å påse at regler blir fulgt!

Hvorfor gjorde ikke de jobben sin ? Skulle ikke de være forsikring om at dette prosjektet ikke ble så ille? Nei, han visste ikke hvorfor de ikke hadde tatt dette ansvaret han.

Så hadde han et annet møte, så jeg måtte gå. (Møtet vårt tok maks. 30 min. og ikke 2 timer som han opplyser.)