Hvordan få mest gevinst av fylkenes midler til Samferdsel?

Illustrasjonen viser hvilke veiforbindelser som er mest og minst trafikkert i Oslo, Akershus og Buskerud. Det første vi ser er at hovedveier inn til Oslo er rødglødende av trafikk. Årsaken er tredelt. Svært mange arbeidsplasser er sentralisert i Oslo. Svært mange arbeidstakere bor utenfor Oslo, og veldig mange av dem foretrekker å bruke privatbil til/fra jobb.

Vi kan ikke få gjort noe med de to første årsakene. Derfor gjenstår å stimulere personer til å parkere bilen og kjøre kollektivt. Slik kan man også oppnå en enorm miljøgevinst, med

reduksjon av CO2 utslipp og andre avgasser. I tillegg vil mange mennesker spare masse tid.
Men hvordan oppnår man dette? Jo, svaret er å gjøre forflytning med kollektivtrafikk attraktivt. Hvis man kan kjøre bil til en innfartsparkering, gå på et tog som kommer i løpet av noen minutter, og få sitteplass uten problem. Hvis man opplever å spare masse tid og dessuten betale en fornuftig pris, vil majoriteten kjøre kollektivt. De som må eller absolutt vil kjøre bil, vil da oppleve at køproblemene forsvinner. Det vil samtidig føre til en sterk reduksjon i utslipp av skadelige avgasser og CO2.
Men, det krever investeringer i dobbeltløpede jernbanelinjer, innfartsparkeringer og mere togmateriell. Pengene Akershus og Buskerud disponerer til samferdsel vil gjøre stor nytte for seg hvis de blir investert på denne måten, istedet for å sløses bort på prestisjeprosjekter som bro på et sted det har svært liten nytte.
Men, vi ser også at Oslofjordforbindelsen er gul. Det betyr at det er ustabil trafikkavvikling.
Dette problemet løses raskest og billigst med et ekstra løp i tunnelen. Slik får man omkjøringsveier når det må foretas vedlikehold eller ryddes opp i veibanen.

Mange synes det høres miljøvennlig ut med togforbindelse over fjorden. Dette har Jernbaneverket sagt et klart nei til. Det er ikke trafikkgrunnlag for dette. Hvorfor skal man da valse ned naturressurser og bruke enormt masse penger på dette tiltaket ?

Det er viktig å se helheten, og bruke penger fornuftig. Vi må begynne å ha fokus på Samfunnet som helhet, og ikke bare tenke: Hva er best for Meg?

Amta's desperate kamp for bro

Håøya:  Gjess på tur.

Amta holder åpenbart på med sin kampanje "For Bro". De kjører en svært skjev dekning av bro/tunnel-saken. Vi ser forsider og dobbeltsider med propaganda for bro og imot tunnel. De trykker bilde av en hengebro som mange åpenbart synes er estetisk vakker, og ved siden av har de en for/mot-bro undersøkelse. Samtidig feilinformerer de om hva kommunene på vestsiden av fjorden har besluttet. De bruker abonnentenes penger til å bestille en lite troverdig undersøkelse som ikke overraskende konkluderer med at politikerne har liten støtte for tunnel her i kommunen. Mon tro hvordan de spørsmålene var. Man kan som kjent få det svaret man ønsker, bare man spør lurt nok. Amta skrev i dagens nettutgave at "Nødetatene rykket ut til tunnellen på grunn av røykutvikling" . Leser man videre ser man at "røyken" var vanndamp. Og i dagens papirutgave av Amta (16.3.2015) slipper de til lastebileier Finn Eriksen som bramfritt forteller at hans lastebiler bruker 20 liter diesel på 3.5 km stigning. Kjøretøyforskriften stiller krav til maksimums-utslipp fra kjøretøy, og dette må da føre til utslipp langt over maksimumsverdiene? Jeg synes at Vegvesenet, bør ta en nærmere titt på Eriksens lastebiler. Amta's propaganda for bro fremstår som ganske desperat. Er de iferd med å tape kampen ?

Mitt inntrykk er at majoriteten ikke har satt seg inn i de to alternativene som Konseptvalgutredningen (KVU) skisserer fro RV23.
Flere er veldig overrasket når jeg forteller at en bro må ha tilførselsveier. Noen lanserer sitt eget forslag. Noen tror at broen skal komme lenger syd. Og MANGE synes at bro er fint. Men, dette er ingen estetikk-debatt. Dette handler om å ødelegge naturverdiene vi har i kommunen vår til lands og til vanns. Dette handler om tidsperspektivet, EU-krav, finansiering, kost/nytte og sikkerhet. Broalternativet koster 3 ganger så mye som tunnel-alternativet. Bare tenk på hvor mye 1% av 18.7 milliarder er og multipliser med dagens rente. Den eneste måten dette skal "lønne seg på sikt" slik bro-tilhengerne hevder, er at de har en ukuelig tro på negativ rente over mange år. Finansielt er det ikke liv laga for en bro. De to involverte fylkene har 6 milliarder kroner til disposisjon for veiprosjekter de tre neste årene. De strekninger med mest trafikk er veiene inn til Oslo. Oslofjordforbindelsen vil redusere trafikken inn til Oslo med 0.1%. Bør ikke pengene heller brukes der de har bedre nytteverdi? En dobbeltløpet tunnel kan stå ferdig som rømningsvei i 2019 og løse problemene med manglende regularitet fra 2021. En bro kan tidligst stå ferdig i 2026, men da har man ikke tatt høyde for finansiering, innsigelser, rettsaker osv., og slikt tar tid.
Jeg er glad for at flertallet av Frogn's politikere er godt informert om fakta rundt de to alternativene, og at de tar realistiske beslutninger.

Og for de som måtte savne referanser til de fakta jeg nevner, kopier denne inn i adresselinjen på nettleseren din (Ja, den skal være rar):
http://www.frognmarka.no/andresider/Bro/Horing/Samfunns%C3%B8konomiske%20vurderinger_Nei%20til%20bru%20over%20Indre%20Oslofjord_ver01.pdf.pdf