Hva er den egentlige grunnen for å jobbe for bro over Håøya ?

Jeg har lest avisinnlegg på avisinnlegg for bro, men uten å finne en så god motivasjonsfaktor at noen gidder å jobbe for en bro. Det at enkelte synes at en bro er vakker, eller den feilaktige tanken at tunellen er farlig eller at tunellen har vært mye stengt, er ikke slike sterke motivasjonsfaktorer.

Leo Nordin, kjent svensk reklamemann har lansert de 5 drømmer som motiverer oss. (Kilde er Ona Fyr). Jeg vil bare nevne en her, nemlig 'Drømmen om Evig Rikdom'.
Hvis man titter litt rundt i vår kommune, Frogn, så er det ikke vanskelig å se at det eneste tydelige som skjer når det gjelder utvikling, er den sterke byggeaktiviteten. Det er et fåtall individer med godt nettverk inn i politikk og administrasjon som står for dette. Motivasjonsfaktoren er ikke vanskelig å gjette. Det er drømmen om Evig Rikdom. Utbygginger gir store og raske penger til grunneiere og utbyggere.

Denne kommunen har store verdier, som er 'felleseie' for alle som bor her. Det er Gamle Drøbak, Fjorden, Marka og Nærheten til Oslo. Dette er faktorer som kunne vært utnyttet til å skape turisme.
Det kunne gitt mange arbeidsplasser uten å ødelegge ressursene. Men, det gir ikke store og raske penger til et fåtall. Derfor har visst svært få den store motivasjonsfaktoren til å gjøre noe med det.

Se nøye på kartet over. Her er tilførselsveiene til bro og tunell tegnet inn. Jeg kan opplyse om at den lille veien til tunellen er planlagt utbygget. Så områdene her er opptatt. Men, derimot veien til en bro er lang, og vil gi plass til mye næringseiendom.
Og her er det store raske penger å hente for utbyggere og grunneiere, eller det vi kaller Særinteresser.

Vil du være med å fylle pengepungen til Særinteressene?

Hvem eier utmark - egentlig ?

Våre uenigheter bunner gjerne i ulik forståelse av samfunnet vi lever i. En utbredt tanke i samfunnet vårt er at jord og skogeiere skal ha full råderett over de områdene de eier. Deres eiendomsrett sidestilles med eiendomsretten alle boligeiere har for sin eiendom.

Jeg har det motsatte synet, og jeg vil begrunne det her. Mesteparten av Norges land er i utgangspunktet konsesjonsbelagt jord og skog. Dette innebærer at det knyttes vilkår til disse områdene. Slike vilkår er en bo- og driveplikt. Dette fører også til at denne jorden og skogen omsettes for en svært lav pris, eller har blitt omsatt for en svært gunstig pris i sin tid.
Tanken bak er jo at jord- og skogbrukere skal kunne leve av inntektene de får ved å produsere mat og tømmer som kommer folket tilgode.

I tillegg sikres allmennheten tilgang til utmark. Derfor brukes noen av disse områdene også til rekreasjon.

Denne tanke understøttes også av lovverket. Derfor er utmark svært lavt priset.

Når en jord- og skogbruker søker om driftsendring for å kunne selge denne jorden- og skogen til bolig- eller næringsformål, stiger prisen til det mangedobbelte av hva han eller hans forfedre betalte for områdene. I tillegg mister allmennheten tilgangen. Rekreasjonsmulighetene knyttet til naturen spises gradvis opp.

Innvilges dette ønsket fra jord- eller skogbrukeren, vil han da få en gavepakke fra samfunnet verd mangfoldige millioner, mens flertallet i samfunnet taper fordi politikere rundhåndet gir våre felles verdier til noen få. Samtidig forsvinner våre rekreasjonsmuligheter og dyrene som lever i disse områdene.

Gjett hvem som ler hele veien til banken?