Svaret fra Kommunen, er ikke et svar på mine spørsmål.

 

20. oktober fikk jeg svar fra Lillehammer Kommune på mine brev. Men svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene jeg hadde.

Mine spørsmål var :
Hva var kommunedirektørens motivasjon for å innstille på steinbrudd ?
Hvorfor får Lillehammer Grus særbehandling ?

Nå vil jeg kommentere svaret :

(Kommunesjef, Lars Rudi har svart på vegne av kommunen. Og hans svar er i fet kursiv)

Dette har vært en sak med motstridende interesser, der kommunen har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Dessverre er det ikke mulig å balansere løsningen slik at alle får innfridd sine ønsker.

Her har det vært to motstridende interesser. Den ene er Lillehammer Grus på den ene siden og den andre er alle som blir berørt av steinbruddet. Den sistnevnte interessen utgjør alle naboer, brukere av Hunderfossveien og turistnæringen i Hunderfossen.

I vårt demokrati veier stemmen til flertallet vanligvis mest. Men her har kommunedirektøren valgt å støtte særinteressen som utgjør eier av gården Øvre Dahl, og entreprenører som bygger hytter i nabokommunen Øyer. Tiltaket gjør at de sparer penger på å ta steinen fra dette steinbruddet, både fordi transportveien blir langt kortere og at entreprenøren også er deleier i steinbruddet

Den ene interessen består av innbyggere i Lillehammer Kommune. Og den andre består i størst grad av næringsinteresser i nabokommunen

I Norge står grunneiers rett til å disponere over egen grunn sterkt. Grunneier har krav på å disponere og utnytte eiendommen sin så lenge dette skjer innenfor lovgivningen.

Etter pbl. 12-8 kan reguleringsplanarbeid settes i gang av privat initiativtaker. Dette ble gjort i foreliggende sak for at råstoffutvinning i form av steinbrudd skulle ligge innenfor reguleringsplanen.

Det andre brevet mitt handlet om at konsekvensene av å ta steinbrudd inn som formål i kommuneplanen, ikke hadde blitt belyst slik loven krever. Kommuneplanen gir anledning til å lage reguleringsplaner. Derfor er det viktig at tiltak som kommer inn i Kommuneplanen er så godt utredet, at politikerne vet konsekvensene av hva de vedtar. Konsekvensutredningen var oppsiktsvekkende mangelfull. I Forskrift om konsekvensutredninger er §1, §6, §21 svært aktuelle i forhold til Kommuneplanen.
Den konsekvensutredningen som ble laget i dette tilfellet, fyller på ingen måte kravene loven setter.

Kommunen ønsker å legge til rette for at det kan drives næring i kommunen, herunder også råstoffutvinning i form av steinbrudd.

Uansett om dette har langt større ulemper enn fordeler for kommunens befolkning ?

Kommunen har vurdert at tiltaket er innenfor loven og nødvendige konsekvensutredninger er foretatt. Etter kommunens syn kunne tiltaket tillates.

Her er det tydelig at fakta sammenholdt med lover og regler ikke er tatt med i denne vurderingen:

Saken har vært gjennom en politisk prosess der alle har hatt mulighet til å ytre sine meninger. Innspillene som kom inn under høringsperioden har vært vurdert, og det har blitt fattet et politisk vedtak.

Ja, folk har brukt sin rett til å komme med høringsinnspill. Derfor kom det inn mange gode argument mot tiltaket fra svært mange. Men, hjelper det når kommunens administrasjon åpenbart har bestemt seg på forhånd, og ikke tar hensyn til innspillene ?

Dersom man er uenig i reguleringsplanen, kan den påklages. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages til Statsforvalteren,

jf. pbl. § 12-12 tredje ledd jf. pbl. § 1-9. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort eller vedtaket kom fram til vedkommende part, jf. fvl. § 29 første ledd.

Det er sendt inn en veldig god og grundig klage som trekker fram lovverket i denne saken. Og den støtter jeg.

---

Dette er et sitat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet angående etikk i kommunesektoren:

En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger grunnlaget for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Det er viktig at innbyggerne er trygge på at kommuner og fylkeskommuner ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser og rettferdig utøvelse av lokal myndighet.

Det som har skjedd i denne saken viser en kommune som ikke tar hensyn til det som er til fellesskapets beste. Kommunens administrasjon har fått anledning til å komme med en begrunnelse, men har unnlatt å svare på spørsmålene jeg stilte.

Den naturlige konklusjon på dette, er at den egentlige begrunnelsen ikke tåler dagens lys.

Sitat fra Økokrim :

I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd, dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må imidlertid handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Det vedtatte steinbruddet har betydelige skadevirkninger på de berørte parters helse, sikkerhet og eiendommer samt gjør uopprettelig skade på naturen. Det passer bra med at korrupsjon har samfunnsmessige skadevirkninger.

Årsaken til den sterkt kritikkverdige behandlingen som har skjedd i denne saken, har jeg ikke kjennskap til. Det er jo det jeg har spurt om, uten å få et skikkelig svar. Men årsaken kan ligge i habilitetsbrudd, dobbeltroller og tette bånd mellom partene.

Det jeg ser er at lover og regler er brutt av administrasjonen. Og lovbrudd er vel alltid straffbart ? Ingen som lever i en kommune som blåser i lovverket, kan føle seg trygg på at deres rettigheter ivaretas.

Hvorfor får Lillehammer Grus AS særbehandling av administrasjonen i Lillehammer ?

 

Nøyaktig 9. september sendte jeg et åpent brev til Kommune direktøren og AP’s leder, der jeg etterspurte deres motivasjon for å vedta et steinbrudd 100 m fra nærmeste bebyggelse. Selv om fristen Forvaltningslovens § 11a er over, har jeg enda ikke fått svar. Det er som forventet, fordi hele saken viser en administrasjon som åpenbart ikke bryr seg det minste om lovverket. Lovverket har vi for å beskytte den svake part. Det er svært viktig at loven følges av det offentlige. I motsatt fall, har vi ikke demokrati, men anarki. Når det gjelder Steinbruddet i Dalsbygda, har administrasjonen demonstrert at de er styrt av tiltakshaverens ønsker. Og her er begrunnelsen: Eier av gården Øvre Dahl har drevet steinbrudd uten tillatelse siden 2013 i et LNFR område. Han hadde tillatelse til lagring av landbruks-utstyr, som var innen formålet . Steinbrudd er klart utenfor. Han har hogget skog antagelig i den hensikt å drive steinbrudd, mener Miljøfaglig Utredning AS.

Plan og bygningslovens §32-1 pålegger kommunen å følge opp ulovligheter. Hvis kommunen hadde fulgt loven i denne saken, skulle eier av Øvre Dahl blitt pålagt å stoppe tiltaket umiddelbart. Hvis det ikke ble respektert, skulle han fått dagbøter. Og han ville fått pålegg om å tilbakeføre området til opprinnelig stand. Hvis han hadde søkt dispensasjon skulle den bare blitt innvilget dersom nytteverdien var klart større enn ulempene, sett fra samfunnets side etter en omfattende vurdering. 

Men administrasjonen i Lillehammer Kommune har latt han holde på, og gir han til og med tillatelse til å utvide driften i strid med utallige hørings-innspill med svært gode argumenter. 

Jeg har også sett på konsekvensutredningen i forbindelse med at formålet steinbrudd ble tatt inn i siste kommuneplan. Dette er bare en mal for konsekvensutredninger som knapt er fylt ut. Hensynet til naturen ble utredet senere i forbindelse med reguleringsplan av Miljøfaglig Utredning AS. Det fremkommer at området har rødlistede arter, og at eierens skoghugst har ødelagt viktige naturtyper. 

Jeg spurte saksbehandler i kommunen hvorfor steinbrudd i Rudsbygd fikk kartlagt naturverdiene før kommuneplanen ble behandlet, i motsetning til Øvre Dahl. Svaret var at man visste mer om naturen på Øvre Dahl. Da lurte jeg på hvorfor denne kunnskapen ikke fremgikk av konsekvens-utredningen. Administrasjonen hadde tatt forbehold om at naturverdiene måtte utredes dersom det virkelig skulle anlegges steinbrudd der, fikk jeg som svar. 

Hensikten med en konsekvensutredning, som her er lovpålagt etter §6 i forskriften, er å skaffe politikerne et kunnskapsbasert grunnlag for å ta stilling til kommuneplanen. Så et sånt forbehold, kan man selvfølgelig ikke ta, og informasjon er bevisst tilbakeholdt for politikerne, mener jeg. 

Som øverste leder har du ansvaret for hva som foregår i administrasjonen, kommune-direktør. Derfor spør jeg: Hvorfor er administrasjonen så servil overfor Lillehammer Grus AS?

Øvre Dahl Steinbrudd

 

Åpent brev til Kommunedirektøren(KD) og Arbeiderpartiet’s leder i Lillehammer 

I sluttbehandlingen av Øvre Dahl Steinbrudd i kommunestyre 26. August stemte et stort flertall av politikere for KDs innstilling om å tillate Lillehammer Grus AS å få starte uttak av stein like ved et boligområde.

Selskapet har et ganske misvisende navn som er egnet til å forlede. Men, Lillehammer Grus AS er registrert i Øyer. Eiere er G. A. Karlsen, Lhmr. 50% og brødrene Plukkerud , Øyer, 25 % hver. Derfor vil driftsresultatet og kapitalinntekter i stor grad beskattes av Øyer Kommune.

Driften vil bli i perioden 15.8 til 15.3 hvert år. Dette gir ikke grunnlag for helårs arbeidsplasser.

Steinen som tas ut fra Øvre Dahl steinbrudd, skal fraktes til Øyer på Hunderfossveien, som ligger i Lillehammer Kommune.

Steinen skal brukes av Plukkerud’s virksomheter i Hafjell.

Hvilke fordeler har dette for Lillehammer Kommune’s innbyggere ?
Det blir hverken inntekter, eller helårs arbeidsplasser .

Ulempene er lette å se. De nærmeste vil bære de største byrdene. Det vil bli sprenging med rystelser, smell og støv. Enkelte har vannet sitt fra området steinbruddet vil bli anlagt, med fare for forurensning.

Uttak av stein skal bare skje på hverdager fra 7-19. Men, her bor det pensjonister. Et godt boområde blir, i strid med regionale retningslinjer, omdannet til et sant H...

Verdien på boligene vil synke. For hvem vil flytte hit etter dette ?
KD svarer bare at ulemper som følge av tiltaket er et privatrettslig spørsmål. Men, hva har småfolk å stille opp mot to steinrike brødre? To brødre som endatil har vist hvor flinke de er til å sno både administrasjon og folkevalgte i nabokommunen om lillefingeren ?

Tiltaket er i strid med reglene for LNFR-områder, som Fylkesmannen i Innlandet påpeker i sitt høringsinnspill. Dette benektes av tiltakshaver, og KD unnlater å kommentere det .  

Her er formålet hentet fra Regjeringens sider:
I landbruks-, natur- og friluftsområder er det kun tillatt med tiltak som er knyttet til stedbunden næring/nødvendig for drift av landbrukseiendom. Dette vil være ulike typer driftsbygninger og nødvendige boliger knyttet til landbruksdriften.9. jul. 2021

Tungtrafikken vil øke med 55% . Veien er ganske smal og i dårlig forfatning, mangler gang og sykkelvei, men er mye brukt av myke trafikanter, som trener med rulleski eller sykler langs veien. Min 90 år gamle far skal kjøre rullestol langs veien for å komme seg til Vegmuseet.
Tunge kjøretøy føles ganske skremmende for myke trafikanter, og med god grunn. De har lenger bremsestrekning og større dødvinkler enn lettere kjøretøy. I tillegg sliter de tunge kjøretøyene på veien som medfører mer vedlikehold. Innbyggere i fylket tar regningen.

------
Jeg har lest alle relevante sakspapirer for å finne årsaken til KD’s og politikeres positive innstilling. Miljøargumentet er ikke troverdig. Gjenbruk av steinen i Hafjell ville vært miljøvennlig.
Hvorfor skal Lillehammer bry seg om brødrenes behov for stein ? Lillehammer ville jo ikke blitt berørt av at stein ble fraktet fra Fron til Øyer.

KD blir betalt av kommunens innbyggere. Arbeiderpartiet har mange folkevalgte i lokalpolitikken. Og følgelig forventes det at lojaliteten deres ligger hos kommunens innbyggere. Derfor er det overraskende at innstillingen anbefalte tiltaket og at et stort flertall av politikerne vedtok dette.

Derfor spør jeg KD og Arbeiderpartiets leder:

Hva var deres motivasjon ?