Svaret fra Kommunen, er ikke et svar på mine spørsmål.

 

20. oktober fikk jeg svar fra Lillehammer Kommune på mine brev. Men svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene jeg hadde.

Mine spørsmål var :
Hva var kommunedirektørens motivasjon for å innstille på steinbrudd ?
Hvorfor får Lillehammer Grus særbehandling ?

Nå vil jeg kommentere svaret :

(Kommunesjef, Lars Rudi har svart på vegne av kommunen. Og hans svar er i fet kursiv)

Dette har vært en sak med motstridende interesser, der kommunen har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Dessverre er det ikke mulig å balansere løsningen slik at alle får innfridd sine ønsker.

Her har det vært to motstridende interesser. Den ene er Lillehammer Grus på den ene siden og den andre er alle som blir berørt av steinbruddet. Den sistnevnte interessen utgjør alle naboer, brukere av Hunderfossveien og turistnæringen i Hunderfossen.

I vårt demokrati veier stemmen til flertallet vanligvis mest. Men her har kommunedirektøren valgt å støtte særinteressen som utgjør eier av gården Øvre Dahl, og entreprenører som bygger hytter i nabokommunen Øyer. Tiltaket gjør at de sparer penger på å ta steinen fra dette steinbruddet, både fordi transportveien blir langt kortere og at entreprenøren også er deleier i steinbruddet

Den ene interessen består av innbyggere i Lillehammer Kommune. Og den andre består i størst grad av næringsinteresser i nabokommunen

I Norge står grunneiers rett til å disponere over egen grunn sterkt. Grunneier har krav på å disponere og utnytte eiendommen sin så lenge dette skjer innenfor lovgivningen.

Etter pbl. 12-8 kan reguleringsplanarbeid settes i gang av privat initiativtaker. Dette ble gjort i foreliggende sak for at råstoffutvinning i form av steinbrudd skulle ligge innenfor reguleringsplanen.

Det andre brevet mitt handlet om at konsekvensene av å ta steinbrudd inn som formål i kommuneplanen, ikke hadde blitt belyst slik loven krever. Kommuneplanen gir anledning til å lage reguleringsplaner. Derfor er det viktig at tiltak som kommer inn i Kommuneplanen er så godt utredet, at politikerne vet konsekvensene av hva de vedtar. Konsekvensutredningen var oppsiktsvekkende mangelfull. I Forskrift om konsekvensutredninger er §1, §6, §21 svært aktuelle i forhold til Kommuneplanen.
Den konsekvensutredningen som ble laget i dette tilfellet, fyller på ingen måte kravene loven setter.

Kommunen ønsker å legge til rette for at det kan drives næring i kommunen, herunder også råstoffutvinning i form av steinbrudd.

Uansett om dette har langt større ulemper enn fordeler for kommunens befolkning ?

Kommunen har vurdert at tiltaket er innenfor loven og nødvendige konsekvensutredninger er foretatt. Etter kommunens syn kunne tiltaket tillates.

Her er det tydelig at fakta sammenholdt med lover og regler ikke er tatt med i denne vurderingen:

Saken har vært gjennom en politisk prosess der alle har hatt mulighet til å ytre sine meninger. Innspillene som kom inn under høringsperioden har vært vurdert, og det har blitt fattet et politisk vedtak.

Ja, folk har brukt sin rett til å komme med høringsinnspill. Derfor kom det inn mange gode argument mot tiltaket fra svært mange. Men, hjelper det når kommunens administrasjon åpenbart har bestemt seg på forhånd, og ikke tar hensyn til innspillene ?

Dersom man er uenig i reguleringsplanen, kan den påklages. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages til Statsforvalteren,

jf. pbl. § 12-12 tredje ledd jf. pbl. § 1-9. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort eller vedtaket kom fram til vedkommende part, jf. fvl. § 29 første ledd.

Det er sendt inn en veldig god og grundig klage som trekker fram lovverket i denne saken. Og den støtter jeg.

---

Dette er et sitat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet angående etikk i kommunesektoren:

En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger grunnlaget for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Det er viktig at innbyggerne er trygge på at kommuner og fylkeskommuner ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser og rettferdig utøvelse av lokal myndighet.

Det som har skjedd i denne saken viser en kommune som ikke tar hensyn til det som er til fellesskapets beste. Kommunens administrasjon har fått anledning til å komme med en begrunnelse, men har unnlatt å svare på spørsmålene jeg stilte.

Den naturlige konklusjon på dette, er at den egentlige begrunnelsen ikke tåler dagens lys.

Sitat fra Økokrim :

I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd, dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må imidlertid handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Det vedtatte steinbruddet har betydelige skadevirkninger på de berørte parters helse, sikkerhet og eiendommer samt gjør uopprettelig skade på naturen. Det passer bra med at korrupsjon har samfunnsmessige skadevirkninger.

Årsaken til den sterkt kritikkverdige behandlingen som har skjedd i denne saken, har jeg ikke kjennskap til. Det er jo det jeg har spurt om, uten å få et skikkelig svar. Men årsaken kan ligge i habilitetsbrudd, dobbeltroller og tette bånd mellom partene.

Det jeg ser er at lover og regler er brutt av administrasjonen. Og lovbrudd er vel alltid straffbart ? Ingen som lever i en kommune som blåser i lovverket, kan føle seg trygg på at deres rettigheter ivaretas.