mandag 24. februar 2014

Korrupsjon i Frogn ? (del 1)


 Jeg bor på Sogsti i Frogn Kommune og det har jeg gjort siden 1995. For noen år siden ble området rundt oss bebygget. Ettersom jeg har hørt i mange år fra ulike mennesker at denne kommunen er korrupt, fattet jeg interresse når jeg så at terrenget ble bygget opp. Terrenget ble bygget opp på Felt 4.
Dette var i strid med den vedtatte reguleringsplan for området. Nedenfor er et utdrag fra reguleringsplanen.

(Reguleringsbestemmelser i tilknytning til plan for Sogsti Nord, gnr. 71, bnr. 1, 338. 357 m.fl. Frogn Kommune)








Legg merke til ordet eksisterende .
Og hvordan beregnes et gjennomsnittelig terrengnivå?






Jeg tok kontakt med 'Avdeling for Samfunnsutvikling' (Plan- og Bygg) i Frogn Kommune
for å spørre om hvorfor terrenget ble bygget opp. Til slutt fikk jeg beskjed av saksbehandler om å ta en titt i saksmappa, og dette er noe av det jeg fant:


Dette er "den ordinære søknaden" (jmf. Korrupsjon i Frogn? (del2)) fra Per Baltzersen som var byggleder for underleverandøren Frank Kristiansen. Hovedentreprenøren er Sogsti Eiendom og lederen for dette prosjektet er Kjell Vidar Nygaard.
Jeg ringte Huseiernes tekniske støttetelefon for å høre om dårlige grunnforhold kunne utbedres med å kaste noe masse på toppen. Nei, det var ikke måten å utbedre dårlige grunnforhold på, fikk jeg vite. Masse måtte heller erstattes.

Den egentlige grunnen til at utbygger Sogsti Eiendom ønsket å bygge opp, er at de fikk enda flere hus med fjordutsikt. Fjordutsikt har stor verdi. For noen år siden anslo en eiendomsmegler at det økte prisen med 500.000 kr pr.hus. Jeg tror det var et forsiktig anslag. Hadde de respektert de folkevalgtes vedtak, så ville de tjent mye mindre, fordi fjordutsikt er veldig mye verd. Her er det 27 seksjoner. Så dette kan ha gitt en merinntekt på 13.5 mill.



Her er høydene Per Baltzersen ønsket seg:

Opprinnelig var det også et tilsvarende kart som viste opprinnelige høyder i saksmappa hos kommunen, men dette  forsvant før jeg kom tilbake for å ta kopier av materialet. Lokalavisa spurte Avdeling for Samfunnsutvikling om dette, men de visste jo selvfølgelig ingenting. Men mitt bilde viser tydelig at terrenget ble bygget opp. Å fjerne offentlig dokumentasjon fra saksmappa er lovstridig. (Offentlighetsloven)

Saksbehandleren fortalte meg også at det var noe galt med kart og terreng som forklaring på at terrenget ble bygget opp. En venninne hadde i en tilsvarende sak fått samme forklaring fra Arve Bekkevar som på den tiden ledet avdelingen. Vi hadde undret oss sammen om hva dette kunne bety. Jeg bestemte meg for å gå denne forklaringen litt nærmere etter i sømmene, så jeg ringte saksbehandler:

Først ga han meg et totalt uforstålig svar, men så sa jeg: Hvis det er noe galt med kart og terreng, så må det enten være at terrenget er høyere enn kartet, eller så er det motsatt. Ettersom dette brukes som forklaring på at terrenget bygges opp i strid med reguleringsplanen, må det jo være slik at kartet viser høyere koter enn terrenget. Så velger dere å bygge opp terrenget istedet for å forandre kartet.

Da kom innrømmelsene:
Saksbehandleren fortalte meg at de hadde gitt tillatelse til å bygge opp flere meter noen steder og litt mindre antall meter andre steder.
Dette viser den såkalte 'Rammetillatelsen' som avdeling for Samfunnsutvikling ga utbygger.






































Og her er definisjonen på rammetillatelser:

Konklusjonen er at dette ikke er en rammetillatelse. Tillatelser som bryter med rammene den vedtatte reguleringsplan setter, er i virkeligheten en dispensasjon.
Ifølge Plan- og Byggloven fra 1985, som var den som var i bruk før 2008 hadde en §7 Dispensasjon som ga bare det faste utvalget for plansaker anledning til å behandle søknader om dispensasjoner til reguleringsplaner, med mindre annet er fastsatt i reguleringsplanene. 

Og reguleringsplanen hadde ikke noen bestemmelse som ga administrasjonen anledning til å dispensere bort fra høydebestemmelsene. Derfor brøt Avdeling for Samfunnsutvikling loven i sin iver etter å tilfredstille utbyggers ønsker. Jeg lurer på hvorfor. Her er en definisjon på korrupsjon :


Korrupsjon (utledet fra å korrumpere, latin corrumpere) er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene. Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge.[1]

 Mer her ..

I denne saken har jeg bevist at Arve Bekkevar, som på den tiden var enhetsleder for Avdeling for Samfunnsutvikling, misbrukte makten som fulgte med stillingen for å gi utbygger en urettmessig fordel. Hvis han har fått en form for godtgjørelse for denne tjenesten, så er dette korrupsjon.

Av denne fremgangsmåten utleder jeg følgende informasjon:
1. Utbygger har bevist at han ikke eier noen sprerrer som hindrer han fra å bryte  loven, og hva hindrer han da fra å bestikke?

2. Arve Bekkevar må ha hatt en motivasjon for å misbruke sin stilling. Da er det nærliggende å tro at han har mottatt en form for kompensasjon.
Selv å få en stilling man ikke er kompetent til å utføre, og beholde den tross mange "feil", kan også være en form for kompensasjon, også i økonomisk forstand.

Legger man disse to biter utledet informasjon sammen, så blir svaret Korrupsjon.

 ------------------------------------

Jeg har klaget saken inn til fylkesmannen i Oslo og Akershus. Den vanlige klagefristen gikk ut før terrenget ble bygget opp. Men, det finnes en annen klagefrist på ett år som skal komme til anvendelse dersom særlige hensyn tilsier det. Og det kravet burde være oppfylt her. Men, den avdelingen som jeg klaget på, skulle visst selv behandle klagen. Et tilfelle av at 'Bukken passer havresekken' mener jeg.
Og her er forklaringen til Avdeling for Samfunnsutvikling:


Legg merke til at de ikke engang går inn på det viktigste grunnlaget for min klage, nemlig at terrenget er bygget opp i strid med høydebestemmelsene i Reguleringsplanen. Som tidligere forklart er ikke kravet til  en Rammetillatelse oppfylt.


For de som måtte være interressert i å vite hva Fylkesmannen svarte 1. gang og på min anke. Fylkesmannen skjærer ikke igjennom overfor kommunen. Men hva kan man forvente. Det skal vel både idealisme og mot til for å stå opp mot urett. Og når man får lønna si likevel og slipper mye jobb og ubehagligheter så gidder man vel ikke.

Scann nedover, for jeg gir meg ikke!























































































Her fortsetter det:
Jeg klagde avdeling for Samfunnsutvikling inn for Kontrollutvalget. Jeg brukte saken som eksempel på en sak hvor loven brytes for å hjelpe utbygger. Slik gikk det:







































Jeg ble ikke innkalt til Rådmannens redegjørelse selv om jeg i ettertid har fått høre at denslags er vanlig prosedyre. Og i protokollen fra møtet viste det seg at daværende leder for Kontrollutvalget, Bjørn Loge, var varamedlem i innklaget part Frank Kristiansens styre.
Han ba om å få vurdert sin habilitet, og resten av Kontrollutvalget syntes han var habil selv om dette er direkte i strid med Forvaltningsloven's §6
Rådmannens redegjørelse ble heller ikke offentlig kjent. Og den gangen lot jeg det bli med det.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Men, senere dukket det opp nye momenter i saken med Sogstieika-utbyggingen.
Jeg skal skrive et blogg-innlegg for å fortelle om dette også.









































































1 kommentar:

  1. Veldig bra, og takk for at du tar deg tid til å skrive sannheten om Frogn Rådhus.

    SvarSlett

Jeg vurderer kommentaren din før jeg godkjenner eller avviser. Bare vær saklig og ærlig og normalt høflig. Hvis man sier noe ufordelaktig om enkeltpersoner må man forelegge bevis på påstanden.