Amta's desperate kamp for bro

Håøya:  Gjess på tur.

Amta holder åpenbart på med sin kampanje "For Bro". De kjører en svært skjev dekning av bro/tunnel-saken. Vi ser forsider og dobbeltsider med propaganda for bro og imot tunnel. De trykker bilde av en hengebro som mange åpenbart synes er estetisk vakker, og ved siden av har de en for/mot-bro undersøkelse. Samtidig feilinformerer de om hva kommunene på vestsiden av fjorden har besluttet. De bruker abonnentenes penger til å bestille en lite troverdig undersøkelse som ikke overraskende konkluderer med at politikerne har liten støtte for tunnel her i kommunen. Mon tro hvordan de spørsmålene var. Man kan som kjent få det svaret man ønsker, bare man spør lurt nok. Amta skrev i dagens nettutgave at "Nødetatene rykket ut til tunnellen på grunn av røykutvikling" . Leser man videre ser man at "røyken" var vanndamp. Og i dagens papirutgave av Amta (16.3.2015) slipper de til lastebileier Finn Eriksen som bramfritt forteller at hans lastebiler bruker 20 liter diesel på 3.5 km stigning. Kjøretøyforskriften stiller krav til maksimums-utslipp fra kjøretøy, og dette må da føre til utslipp langt over maksimumsverdiene? Jeg synes at Vegvesenet, bør ta en nærmere titt på Eriksens lastebiler. Amta's propaganda for bro fremstår som ganske desperat. Er de iferd med å tape kampen ?

Mitt inntrykk er at majoriteten ikke har satt seg inn i de to alternativene som Konseptvalgutredningen (KVU) skisserer fro RV23.
Flere er veldig overrasket når jeg forteller at en bro må ha tilførselsveier. Noen lanserer sitt eget forslag. Noen tror at broen skal komme lenger syd. Og MANGE synes at bro er fint. Men, dette er ingen estetikk-debatt. Dette handler om å ødelegge naturverdiene vi har i kommunen vår til lands og til vanns. Dette handler om tidsperspektivet, EU-krav, finansiering, kost/nytte og sikkerhet. Broalternativet koster 3 ganger så mye som tunnel-alternativet. Bare tenk på hvor mye 1% av 18.7 milliarder er og multipliser med dagens rente. Den eneste måten dette skal "lønne seg på sikt" slik bro-tilhengerne hevder, er at de har en ukuelig tro på negativ rente over mange år. Finansielt er det ikke liv laga for en bro. De to involverte fylkene har 6 milliarder kroner til disposisjon for veiprosjekter de tre neste årene. De strekninger med mest trafikk er veiene inn til Oslo. Oslofjordforbindelsen vil redusere trafikken inn til Oslo med 0.1%. Bør ikke pengene heller brukes der de har bedre nytteverdi? En dobbeltløpet tunnel kan stå ferdig som rømningsvei i 2019 og løse problemene med manglende regularitet fra 2021. En bro kan tidligst stå ferdig i 2026, men da har man ikke tatt høyde for finansiering, innsigelser, rettsaker osv., og slikt tar tid.
Jeg er glad for at flertallet av Frogn's politikere er godt informert om fakta rundt de to alternativene, og at de tar realistiske beslutninger.

Og for de som måtte savne referanser til de fakta jeg nevner, kopier denne inn i adresselinjen på nettleseren din (Ja, den skal være rar):
http://www.frognmarka.no/andresider/Bro/Horing/Samfunns%C3%B8konomiske%20vurderinger_Nei%20til%20bru%20over%20Indre%20Oslofjord_ver01.pdf.pdf

KVU - Hvordan få det svaret man ønsker?

KVU'en (Konseptvalgsutredningen) for Oslofjordkryssing  er virkelig en leksjon i hvordan man kan få den konklusjonen man ønsker bare man har kontroll over forutsetningene. Jeg har interressert meg spesielt for den delen som omhandler RV23, fordi den vil berøre mitt nærmiljø. KVU

Første forutsetning:     Ingen bompenger!

Dette er fint når man ønsker å få opp trafikkgrunnlaget. ÅDT blir da 24.000 (ÅDT=gjennomsnittelig antall passeringer pr. døgn) . Riktignok en utopisk situasjon ettersom FrP er det eneste partiet som mener det er urettferdig at de som bruker veistrekningen skal delbetale veiprosjektet gjennom bompenger.
Og hva skjer hvis man krever en avgift på 55 kr/passering ? Jo da synker ÅDT til 14.000. Og med 75 kr blir ÅDT 11.000 (tall fra Anders Jordbakke, SVV)
Ettersom tunnellen koster omtrent 1/3 av bro, vil tunnel betales ned 3 ganger raskere, og man kan fjerne bompengene. Hva skjer da? Jo, trafikken vil ta seg opp.
Dermed, mer trafikantnytte med tunnel enn med bro!

Ifølge de merkelige reglene som eksisterer for KVU'er skal man beregne trafikantnytte uten bompenger. Men i alternativet Moss-Horten hadde man likevel en alternativ beregning uten bompenger.
På spørsmål fra Håkon Sundby (folkemøtet 11.2.2015 i Drøbak Kino) ble Anders Jordbakke (prosjektleder KVU)  svar skyldig på spørsmål om hvorfor ikke tilsvarende ble gjort for bro i Indre Oslofjord.

Andre forutsetning:   Trafikantnytte av gang/sykkelvei!

KVU'en 'glemte visst' å ta dette med i kostnadsberegningen selv om den regner inn trafikantnytten.

Tredje forutsetning:  Pessimistisk anslag!

KVU'en slår stort opp at det blir 400.000 tonn mer CO2 over 40 år dersom man velger tunnell fremfor bro, men alliansen  'Nei til bro over Indre Oslofjord' har undersøkt saken nærmere:

KVU'en regner med en  reduksjon i CO2 utslipp fra biltrafikken i perioden 2014-2030 på 15% (mindre enn 1% årlig) Utslippsreduksjonen for nye biler i 5 års perioden 2007-2012 har vært 3.5% årlig. Derfor er det mer realistisk å regne med en reduksjon på 45% i perioden 2014-2030.
Da vil forskjellen bli 250.000 tonn. Bilparken vil bli skiftet ut minst 2 ganger i løpet av 40 år.
Men våre politikere har bestemt en ytterligere reduksjon som i perioden 2012-2020 vil bety en årlig reduksjon på 4.45%, og det er realistisk ifølge en rapport.  Så total reduksjon kan bli enda større:
Reduksjon i CO2 utslipp.

Fjerde forutsetning:  Utelat kostnader, så ser det litt bedre ut!

Mellom Håøya og Båtstø er det ikke lagt inn kostnader til hengebro som er 1.2 milliarder dyrere enn den mer trauste akvaduktbroen.

Man har regnet trafikantnytte og argumentert med muligheter for å sykle/gå over broen. Men det krever en gang/sykkelvei som gjør broen omtrent 2.2 milliarder dyrere.

Når disse kostnader og en 15% overskridelse (P85) legges til, får man summen 18.7 milliarder.

Imidlertid var gjennomsnittlige overskridelser på Norske veiprosjekter ca 21% i 2012 ifølge tall fra Riksrevisjonen i 2013.

Se her

Problemer med støy møtes med at det er mulig å støyskjerme. Men støyskjerming er dyrt (sies det) og dette er ikke tatt med i kostnadsberegningen.

Femte forutsetning: Utelat trafikantnytte av tunnellen fra 2019-2026

Ettersom tunnelløp kan stå ferdig minst 7 år før en eventuell bro, så vil det i disse årene akkumuleses en trafikantnytte. Men, er det med i KVU? Neida!

Sjette forutsetning: Utelat CO2 utslipp fra bygging av broløsningen

Broløsningen er et mye større prosjekt enn et ekstra løp i tunnelen. Derfor vil det genereres mer CO2 i byggeperioden for denne løsningen sammenlignet med alternativet. Dette nevnes i KVU. men de har valgt å utelate dette fra beregningene av CO2 utslipp.


Allternativet om bro i Indre Oslofjord kom inn som en bestilling fra Samferdselsdep. der Bård Hoksrud (ivrig brotilhenger som har forskuttert denne broen ) er statssekretær. Det jeg har listet opp her, er etter min mening gode indikasjoner på at konklusjonen også var bestilt!

Hva er den egentlige grunnen for å jobbe for bro over Håøya ?

Jeg har lest avisinnlegg på avisinnlegg for bro, men uten å finne en så god motivasjonsfaktor at noen gidder å jobbe for en bro. Det at enkelte synes at en bro er vakker, eller den feilaktige tanken at tunellen er farlig eller at tunellen har vært mye stengt, er ikke slike sterke motivasjonsfaktorer.

Leo Nordin, kjent svensk reklamemann har lansert de 5 drømmer som motiverer oss. (Kilde er Ona Fyr). Jeg vil bare nevne en her, nemlig 'Drømmen om Evig Rikdom'.
Hvis man titter litt rundt i vår kommune, Frogn, så er det ikke vanskelig å se at det eneste tydelige som skjer når det gjelder utvikling, er den sterke byggeaktiviteten. Det er et fåtall individer med godt nettverk inn i politikk og administrasjon som står for dette. Motivasjonsfaktoren er ikke vanskelig å gjette. Det er drømmen om Evig Rikdom. Utbygginger gir store og raske penger til grunneiere og utbyggere.

Denne kommunen har store verdier, som er 'felleseie' for alle som bor her. Det er Gamle Drøbak, Fjorden, Marka og Nærheten til Oslo. Dette er faktorer som kunne vært utnyttet til å skape turisme.
Det kunne gitt mange arbeidsplasser uten å ødelegge ressursene. Men, det gir ikke store og raske penger til et fåtall. Derfor har visst svært få den store motivasjonsfaktoren til å gjøre noe med det.

Se nøye på kartet over. Her er tilførselsveiene til bro og tunell tegnet inn. Jeg kan opplyse om at den lille veien til tunellen er planlagt utbygget. Så områdene her er opptatt. Men, derimot veien til en bro er lang, og vil gi plass til mye næringseiendom.
Og her er det store raske penger å hente for utbyggere og grunneiere, eller det vi kaller Særinteresser.

Vil du være med å fylle pengepungen til Særinteressene?

Hvem eier utmark - egentlig ?

Våre uenigheter bunner gjerne i ulik forståelse av samfunnet vi lever i. En utbredt tanke i samfunnet vårt er at jord og skogeiere skal ha full råderett over de områdene de eier. Deres eiendomsrett sidestilles med eiendomsretten alle boligeiere har for sin eiendom.

Jeg har det motsatte synet, og jeg vil begrunne det her. Mesteparten av Norges land er i utgangspunktet konsesjonsbelagt jord og skog. Dette innebærer at det knyttes vilkår til disse områdene. Slike vilkår er en bo- og driveplikt. Dette fører også til at denne jorden og skogen omsettes for en svært lav pris, eller har blitt omsatt for en svært gunstig pris i sin tid.
Tanken bak er jo at jord- og skogbrukere skal kunne leve av inntektene de får ved å produsere mat og tømmer som kommer folket tilgode.

I tillegg sikres allmennheten tilgang til utmark. Derfor brukes noen av disse områdene også til rekreasjon.

Denne tanke understøttes også av lovverket. Derfor er utmark svært lavt priset.

Når en jord- og skogbruker søker om driftsendring for å kunne selge denne jorden- og skogen til bolig- eller næringsformål, stiger prisen til det mangedobbelte av hva han eller hans forfedre betalte for områdene. I tillegg mister allmennheten tilgangen. Rekreasjonsmulighetene knyttet til naturen spises gradvis opp.

Innvilges dette ønsket fra jord- eller skogbrukeren, vil han da få en gavepakke fra samfunnet verd mangfoldige millioner, mens flertallet i samfunnet taper fordi politikere rundhåndet gir våre felles verdier til noen få. Samtidig forsvinner våre rekreasjonsmuligheter og dyrene som lever i disse områdene.

Gjett hvem som ler hele veien til banken?

Kunstgressbanens forhold til omgivelsene

I et tidligere innlegg viste jeg til at kommunen hadde bestilt en uttalelse fra advokatkontoret Høyte vedrørende behovet for en konsekvensutredning. Ut fra de gitte forhold, brøt advokaten en forskrift ved å konkludere med at en konsekvensutredning ikke var nødvendig.   Advokatens uttalelse

Det var Knut Berteussen hos kommunen som hentet inn denne uttalelsen. Hvilken informasjon han hadde gitt advokaten har jeg ikke klart å finne. Det er veldig vanskelig å få informasjon om Kunstgressbanen. De unnskylder seg med at det er store papirmengder, og at mye fortsatt er taushetsbelagt. En årsak til dette oppgis å være konkurransehensyn. Men, konkurransen er jo over, og dokumentene er ca 5 år gamle. Det høres rart ut. Det jeg har fått av informasjon, er saksmappen fra Frognmarkas Venner og det som er tilgjengelig på nettet.

Saksbehandler på denne delen av Kunstgressbanen jeg her sikter til, har vært Arne Bråthen. Det fremgår av saksframstillingen. Siste dato for denne er 21.11.2009. Den 2.desember 2009 sendte Knut Berteussen er spørsmålet til advokaten .

Knut Berteussen er saksbehandler på naboprosjektet Måna Syd. Riggtomta var et aktuelt alternativ, dersom den nåværende plassering ikke kunne brukes. Dette kunne blitt konklusjonen dersom en konsekvensutredning hadde blitt utarbeidet.

Men, Riggtomta ligger innen reguleringsområdet til Måna Syd. Det ville jo sikkert skapt litt problemer for dette prosjektet dersom valget falt på Riggtomta.

Her er styret i Måna Syd AS:

Kunstgressbanens byggekomité besto av:

Svein-Erik Moen , Ap
Knut Robertssen, Ap
Thore Vestby, Høyre

Eikaparken - ny behandling i kontrollutvalget

19. mai ble saken jeg hadde klaget inn til kontrollutvalget behandlet på nytt. Denne gangen fikk jeg innkalling, og jeg fikk tilsendt sakspapirer. Det har aldri skjedd før selv om jeg har meldt saken til kontrollutvalget to ganger.

Habilitetsinnsigelse
Ludolf Bjellands opptreden i kommunestyret 7.april hvor han fremsatte mange uriktige opplysninger om min klage resulterte i at jeg leverte inn en skriftelig redegjørelse til FIKS om hvorfor jeg mente Ludolf Bjelland var inhabil i forhold til meg. Denne finnes på side 7 i PDF dokumentet.

Møtepapirer Kontrollutvalget 19.05.2014 

FIKS  = Follo Interkommunale Kontrollutvalgs Sekretariat

Bjellands habilitet ble vurdert opp mot saken, noe som jo var naturlig ettersom det var saken som skulle opp i Kontrollutvalget. Innstillingen var at Bjelland var habil.

En telefon til FIKS etterpå med spørsmål om hva de har gjort for å undersøke om dette faktisk er sant, avdekker at det ikke er gjort noe for å undersøke dette. Man stoler på at en person som åpenbart er sterkt følelsesmessig berørt av en sak, selv sier ifra om han har interresser i saken

Behandling av saken
Denne gang  fikk jeg 10 minutter til fremlegge saken selv. Jeg snakket om de tre viktigste punktene,
nemlig friområdet som ikke er opparbeidet i henhold til planen, avgravde vannrør og oppbygging av terreng. Jeg har funnet kart som viser opprinnelig terreng og kart som viser oppbygget terreng, som jeg også viste fram. Disse er øverst i innlegget. Kartet til høyre viser at terrenget enkelte steder ble bygget opp med 5 meter.

Så holdt jeg følgende lille tale som setter saken inn i en større sammenheng. Klikk her

Ludolf Bjelland var mest opptatt av at jeg hadde brukt ordet korrupsjon på min blogg, så jeg fikk et spørsmål fra han om dette. Noe jeg besvarte på en god måte, fikk jeg høre fra en tilhører etterpå. Sigbjørn Kvistad er langt mere saklig. Han stilte spørsmål om hva jeg ønsket å oppnå i forbindelse med denne saken. Noe jeg også svarte på. Helge Simonsen gjentok sine truseler om at administrasjonen burde anmelde meg for korrupsjonsbeskyldninger hvis jeg ikke trakk dem tilbake.

Jeg fikk klar beskjed fra Bjelland om at jeg bare var tilhører. Det betyr at jeg ikke fikk stille administrasjonen spørsmål.
Administrasjonen representert med Rådmannen og leder for Plan- og Bygg samt Teknisk Drift var representert. De fikk si sitt om disse punktene.

Oppbygging av terrenget ble begrunnet med at det var noe feil med kartene. Når det står klart at plasseringen skal forholde seg til eksisterende terreng, så er det helt irrelevant hvordan kartene er. Men, denne tåkeleggingen gikk tydeligvis hjem hos kontrollutvalget.

Når det gjaldt avgravde vannrør som skyltes brudd på utbyggingsavtalen, sa rådmannen at det punktet bare gjelder hvis utbygger måtte grave på naboenes tomter. Av teksten nedenfor ser man at det bare en en av to tolkninger. Og sunn fornuft samt praksisen med at kommunen selv er pålagt å kartlegge vannrør når de er utbygger, før graving kan påbegynnes, viser at min tolkning er like sann.

Når det gjelder friområdene var det slik at kommunen dessverre ikke hadde noe 'ris bak speilet'.
Fellesområdene nevnt i reguleringsplanen var det som er felles innen hvert boligfelt. Mens friområdene ligger på egne felt. Dette var visstnok noe som må komme med i senere reguleringsplaner. (Lurer på om de husker det ?)
Kommunen er heller ikke fornøyd med kvaliteten på friområdene og  følgen er at kommunen nå bruker mye ressurser på å vedlikeholde området. De forsøker nå også å få utbygger til å oppfylle avtalen. Men, om det er penger til rettslige skritt, ville ikke Bjørn Edholm si noe om. Dette var den eneste innrømmelse som kom fra administrasjonen. Med den erfaring jeg har med denne utbyggeren kan jeg fastslå, at går man ikke rettens vei, vil man aldri få utbygger til å oppfylle avtalen. Det som åpenbart styrer denne utbyggeren er penger.

Kristin Raaanås ga meg ros for at jeg hadde tatt tak i denne saken. Uten meg og in tidligere nabo ville det ikke skjedd noe med friområdene på Sogsti. Sigbjørn Kvistad roste meg for mitt engasjement, men ville jeg skulle slutte å skrive om saken. Men, det fremkom også at han ikke fulgte med på min blogg. Så kanskje han har fått feil inntrykk?

Avgjørelsen i saken var at kontrollutvalget ikke kunne se at noe kritikkverdig hadde skjedd.


Ny sak

Ludolf Bjelland ville ha med en ekstra sak som gikk på at kontrollutvalget skulle uttale seg om mine påståtte korrupsjonsbeskyldninger. Kvistad sa ganske riktig, at dette var utenfor kontrollutvalgets mandat.

I en veileder fra NKRF står det : «Kontrollutvalget skal påse at kommunen følger regelverket, og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.»
 
Men, Ludolf Bjelland mente at de skulle behandle SV's interpellasjon. Jeg trodde de allerede hadde behandlet den før kommunestyremøtet!

I tillegg hadde jeg levert inn en inhabilitetsbegrunnelse hvor jeg ba om at Bjelland skulle vurderes opp imot meg p.g.a. uriktige påstander i kommunestyretmøtet 7.4.2014 for å svekke min troverdighet. Det ble ikke gjort!

Dessuten å sette nye saker på sakskartet er det jo ikke anledning til annet enn under Eventuelt. Men, en slik post fantes ikke her.

Dette viser jo en kontrollutvalgsleder som etter min mening er helt uegnet som leder av den eneste kontrollinstans kommunen har. Han blåser både i kontrollutvalgets mandat, tross advarsler fra et medlem, og også den kjensgjerning at jeg har levert inn inhabilitetsinnsigelse som bare ble vurdert opp imot saken, og ikke i forhold til denne saken han her impulsivt fremmet.

Kontrollutvalgets nesteleder tok på seg den manipulerende morsrollen og brukte lang tid på å legge ut om hvor lei seg hun var for at noen kunne bruke ordet korrupsjon og bygge opp under slike rykter som jeg gjorde. Det er åpenbart flere medlemmer av kontrollutvalget som ikke forstår kontrollutvalgets mandat, og dessuten skadelige ringvirkninger av å behandle varslere slik.
Hvem andre tør etter dette å fremme saker for kontrollutvalget som ser mistenkelige ut?

Hentet fra Follofiks

Min lille tale til kontrollutvalget

Bakgrunnen for min interesse i denne saken er at jeg i mange år har hørt utsagn om hvor mye ukultur som eksisterer i denne kommunen. Dette har jeg ifra folk med juridisk kompetanse og direkte og indirekte fra folk som har vært ansatt i kommunen.

Da jeg så at reguleringsplanen ble brutt i forbindelse med Sogstieika-utbyggingen, fikk jeg mulighet til å skaffe konkrete bevis på denne ukulturen slik at jeg ikke kan avfeies med at det bare er ubegrunnede rykter. Jeg vil ha fokus på denne ukulturen fordi jeg vil bli kvitt den.

Det jeg ser er at det er tette forbindelser mellom utbygger på den ene siden og administrasjon på den andre siden i denne saken. Men mitt varsel møtes med ignoranse, løgner og truseler fra kontrollutvalgets side. I en veileder fra NKRF står det : «Kontrollutvalget skal påse at kommunen følger regelverket, og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.» Da er det jo underlig at mitt varsel møtes på denne måten.

Hvis man vil ha et bedre samfunn, kan man ikke lukke øynene for urett. Man kan ikke gå utenfor bøygen, selv om det er det enkleste. Når alle velger den enkleste vei, vil uretten eskalere. Det har det gjort her i mange år.

Når en undersøkelse i 2011 viste at 75% av folk og 84% av politikere mente at særinteressene bestemte i denne kommunen da er det på tide å rydde opp!

Når kommunen må ut med 1.5 mill. I bøter fordi kommunen har ødelagt fornminner og ikke overholdt innkjøpsordninger, da er det også på tide å rydde opp!

Når gjennomtrekken i plan-og bygg avdelingen er skyhøy, da er det på tide å rydde opp!

Men, alt feies straks under teppet her. For styreformen her er ikke demokrati, men kameraderi!