lørdag 29. april 2023

Det finnes bedre løsninger enn kai og parkering på Husvik

Vi bør se helhetlig på utvikling av kommunen vår. Her vil jeg nevne pågående saker, og vise hvordan vi kunne lage en løsning på transportbehovet innen kommunen.
I forslaget til ny arealplan er det tegnet inn en grønn grense. Innenfor denne grensen som omfatter områdene Dyrløkke, Ullerud og Seiersten kan det bygges ca 3500 boliger. Det er fornuftig å bygge leiligheter innen denne sonen, ettersom det er underskudd på dette.
Utbygging her, skaper behov for en pendelrute. El-buss, vil være et tiltak som reduserer utslipp. Kommunen har et mål på 60% reduksjon i perioden 2019-2031.
Forsvarsbygg ønsker å bruke Militærstranda på Husvik til å bygge ny kai og bussparkering. Det er ikke mange muligheter til å få tilgang til sjøen lenger i vår kommune. Svært mye av strandlinjen er nedbygd, og brygger til fritidsbåter tar mye plass.
Militærstranda er det eneste stedet i Frogn som egner seg til å drive kajakklubb. Og stedet gir hele regionen tilgang til fjorden, fordi klubben har mange medlemmer fra nabokommuner. Et innspill til ny arealplan er sendt, der jeg foreslår at dette stedet bør avsettes til friluftsliv og sikres med statlige midler.
Forsvarsbygg vil bygge kai og bussparkering i en ålegresseng. Ålegress er viktig for at torsk kan gyte. Det er gjort observasjoner av 20 truede og nær truede fuglearter på stedet. Norge er forpliktet til å ivareta artsmangfoldet. Nedbygging her, betyr svekkelse av dette.
Et prosjekt for å lage båtrute mellom øyene i Drøbaksundet, Drøbak og Hurum vil starte til høsten. Det er naturlig at denne ruten også vil betjene Oscarsborg. Sjøtorget bør være stedet å hente båt-passasjerer. Kanskje Forsvarsbygg slipper person-transporten i fremtiden ?
Flere turister til kommunen øker behovet for parkering. Ved å øke kapasiteten på Seiersten, vil man betjene både Rådhuset, Bølgen, Sentrum og Oscarsborg. Ved å grave en etasje ned, kan man bygge et enkelt parkeringshus i betong, under bakkeplan på den ene plassen.
Ved behov, kan man gjøre det samme på den andre plassen. Jeg tenker på en enkel, åpen konstruksjon og uten heis. HC plasser kan være å bakkeplan.
Ettersom den økte boligmengde innen grønn grense vil medføre pendlerrute til Drøbak Sentrum, vil denne også betjene de som parkerer i parkeringshuset.
Sentrum bør da stenges for privatbiler og chartrede busser, mens rutebusser, varetransport og de med HC-parkering fortsatt kan kjøre ned i sentrum.

onsdag 25. januar 2023

En studie i hvordan vri seg unna reglene !


Jeg har undret meg over at kommunen klarer å se totalt bort fra de innskjerpede reglene i 100-meters beltet. Byggegrense lik kote 0 mellom Gylteholmen og Skiphelle er bare en videreføring av bestemmelser i eksisterende kommuneplan. Denne kommuneplanen bygger på Plan og Bygningsloven (PBL) fra 1985.

Med gammel lov kan man unndra seg reglene for 100-meters sonen dersom man definerer et område som tettbygd strøk.

Den gamle loven er opphevet i sin helhet. Derfor må man gjøre endringer med utgangspunkt i ny lov.

I den nye loven,  kan man sette en annen byggegrense enn 100 meter i planer. Men, det krever at man i planen tar hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

PBL § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag:

I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag  skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Jeg har gått inn i dokumentet 'Kunnskapsgrunnlag Strandsone' som ligger blant høringsdokumentene for den nye kommuneplanens arealdel.

 
Her var det mange grove feil og mangler !

Statsforvalteren har i sitt forventningsbrev 2022 bedt om at kommunen 

gjennomgår eksisterende planer i 100-meters beltet for å sjekke om disse er i henhold til innskjerpede krav i Plan Og Bygningsloven (PBL) av 2008. 

De må endres eller slettes hvis de bryter med denne lov.

 

Har ikke gjort jobben !

Bare planer som ligger i området nord for Gylteholmen og sør for Skiphelle er vurdert !  Det var visst ikke tid til å vurdere de som ligger i 'tettbygde strøk' selv om det er dette begrepet som ikke lenger finnes i eksisterende lov. I tillegg er det området mellom disse to punktene som er lettest tilgjengelig for allmennheten og  øverst på ønskelista for utbyggere.

Hvorfor startet man ikke heller med disse planene ?

Konkluderer uten å ha vurdert eksisterende planer mot PBL §1-8 1.ledd!

PBL § 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag:

Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i

kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

Og hvordan har kommunen tolket dette ?

Sitat fra "kunnskapsgrunnlaget" "I praksis vil det ikke utgjøre noen forskjell, ettersom intensjonen med dagens kommuneplanbestemmelse er at det skal være tillatt med tiltak også innenfor 100-metersbeltet i dette tett bebygde området sør og nord for Drøbak."

Her har kommunen 'glemt' første ledd under samme paragraf i PBL!

Loven stiller klare krav til at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø,  friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Men, det har det åpenbart ikke vært tid til å vurdere ! (Sukk)

Nord  for Gylteholmen og sør for Skiphelle

Dette er klippet fra Statsforvalterens bestilling:


Og hvordan konkluderer kommunen ?



Ingen planer oppheves ! Og intensjonene er tydelig! Der det finnes utbyggings-potensial, vil de nye reglene være et hinder for utbygging !


Det som ble sagt under forrige ledd, viser jo at "samtlige planer" ikke oppfyller intensjonen med PBL § 1-8. Men, første ledd i denne paragrafen var jo til hinder for utbygging som det tydelig står!

I tillegg viser Forsvarsbyggs planinitiativ for Husvik, at planen gir tiltakshaver håp om at tiltaket skal kunne gjennomføres. Det tiltaket er helt tydelig i strid med hensynet både til natur og miljø, samt friluftslivet og allmennhetens interesser. Jeg antar at den reguleringsplanen ikke er enestående.


Her må jeg spørre, fordeler for hvem ? Fylkesmannen har presisert i forbindelse med dispensasjoner at det er fordeler og ulemper for allmennheten som skal vurderes. Dette vil jo også gjelde generelt.

Her beholdes planer som er i strid med PBL 2008's §1-8, forbud mot tiltak i strandsonen. Det overlates til frilufts-interresser å følge med og klage til Statsforvalteren. Og, da er sjansen stor for å gjennomføre bygging i strid med loven!



På bakgrunn av de viste utklipp og at svært store deler av strandsonen i denne kommunen allerede er utbygd, er det tydelig at det er utbyggings-interressene dagens planer i strandsonen fungerer tilfredstillende for. 


Og ...

 



Men, dette området er jo ikke engang vurdert!


Se hvem har sendt innspill i 1. høringsrunde 


Organisasjoner som Frognmarkas Venner, Frogn Friluftsforum, Frogn Idrettsråd, Naturvernforbundet Follo-Moss, Birdlife Oslo&Akershus, Drøbaksund Seilforening og Verneforeningen.

I korte trekk, ønsker alle disse organisasjoner at den nye arealplanen skal styrke vernet i strandsonen, i tråd med PBL §1-8 og regler som bygger på og utdyper denne.

Statsforvalteren Oslo og Viken er positiv til at kommunen vil gjennomgå og 
vurdere eldre reguleringsplaner i strandsonen opp mot gjeldende retningslinjer.


I tillegg har enkelte tomteeiere i strandsonen sendt innspill, der de ønsker seg arealformål som vil gjøre det enklere å bygge ut strandsonen.

Kommunen har ikke i hensyntatt organisasjonenes ønsker, til tross for at disse representerer en svært stor medems-masse tilsammen. I tillegg er deres ønsker i tråd med PBL §1-8 intensjon.

Og Statsforvalteren har all grunn til å bli skuffet. For planene er jo ikke gjennomgått med intensjonen om å styrke vernet i Strandsonen. 


Her er det muligheten for utbygging som ønskes ivaretatt! 

Det er enkelt å se!

onsdag 18. januar 2023

Fri utbygging i strandsonen med ny kommuneplan


Sist fredag hadde kommunen invitert alle interesserte til et informasjonsmøte angående arealdelen av den kommuneplanen som er under arbeid. Fristen for 2.gangs høring er 20. februar.
Mye bra arbeid var gjort fra administrasjonens side, og spesielt Viken fylkeskommune holdt et veldig bra foredrag. Foredragsholderen nevnte at det var stort utbyggingspress i kommunen vår. Uten styring, blir ikke resultatet bra, var ett av poengene hans.

Det jeg velger  skrive om her, er betydningen av at byggegrensen mellom Skiphelle og Gylteholmen er foreslått satt til kote 0. Utenom dette området, foreslår planen å sette byggegrensen til det stedet eksisterende bygninger står, selv om dette er nærmere fjorden enn 100 meter. Dette betyr en oppheving av byggeforbudet i 100-meters beltet i hele Frogn kommune.
Slik opphever man virkningen av et regelverk som heter "Statlige planretningslinjer for Differensiert forvaltning av Strandsonen". Og slik fratar man de organisasjoner som jobber for allmennhetens interesser i strandsonen, det eneste verktøyet de har.

I denne kommunen er det utbyggeres ønske om å tjene masse penger, våre folkevalgte politikere har øverst på agendaen.
Alle de gode kvaliteter med kommunen vår, og spesielt allmennhetens adgang til fjorden er i ferd med å forsvinne.

Noen få mennesker bruker mye av sin fritid på å kjempe for interessene til flertallet av befolkningen. Det gjør de gjennom organisasjoner som Friluftsforum, Frogn Idrettsråd og Naturvernforbundet. 

De fleste innbyggerne vet ikke hva som foregår, og hva de og kommunens fremtidige innbyggere er i ferd med å miste.

Så har vi utbyggerne. De går inn i store partier, og taler sin egen sak. Og flertallet av deres politiker-kolleger, støtter deres økonomiske interesser.

De organisasjonene som ønsker å bevare folks frie ferdsel i strandsonen og tilgang til fjorden, kjemper en fånyttes kamp. De blir slett ikke hørt!

Et ferskt eksempel på dette, er at tre organisasjoner foreslo i første gangs høring, å gjøre Sjøsenteret på Husvik til en sone for sjønære aktiviteter som seiling og kajakk. Dette var ikke tatt inn i planen, men forbigått i stillhet.

Dette er en oppfordring til deg ! Vil du hjelpe de organisasjonene som kjemper din sak ? Skriv da gjerne følgene i et høringsinnspill: 


Jeg ønsker å beholde byggeforbudet i 100-meters sonen i hele Frogn kommune.
Og skriv gjerne mer. Man kan skrive at utbygging ikke bør skje utenom den grønne grensen som er satt, og at stadig nedbygging av natur, fjerner det biologiske mangfoldet f.eks. Så enkelt kan man si ifra. Og er vi mange nok, kanskje de hører?

Og vil du sette deg bedre inn i kommuneplanen, er alt tilgjengelig på nettet. Bare å Google.


Her er en link du kan bruke til høringsinnspillet: https://kommune24-7.no/0215/bruker?retur=%2f0215%2ffrogn_702516_2&shortname=frogn_702516_2

lørdag 26. november 2022

Kai og parkering på Husvik - Andre innlegg



Dette innlegget tar utgangspunkt i Satsingsområdet Livskvalitet og Folkehelse i Kommuneplanens Samfunnsdel. I planen leser jeg : Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. De som har dårligst økonomi har også dårligst helse.


Jeg er aktivt medlem i Drøbak Kajakklubb. Der jeg er en av flere turledere og kursholdere. Klubben holder til på Militærstranda i Drøbak. Det er området foran det gule huset som Forsvarets Veteraner disponerer. Klubben har også lagring av kajakker flere steder i området. Kajakkpadlere er også avhengig av parkering.

Drøbak Kajakklubb har omtrent 600 medlemmer, og har plass til enda fler.

Klubben gir hovedsaklig opplæring i padling med havkajakk. Hensikten med kursene er å gi deltagerne ferdigheter og kunnskap for å håndtere den risiko som er forbundet med denne aktiviteten. 

Opplæringen må skje der men har et område på vann som er skjermet for vind og strøm. Det har man like nord for Militærstranda.
I sesongen som varer fra mai til slutten av september, arrangeres det ukentlig to turer. Den på torsdag kveld blir primært arrangert for å gi nybegynnere øvelse i padling.

Padling med havkajakk i Drøbak Kajakklubb gir både bevegelse, naturopplevelser og sosialt fellesskap. På hver tur, tar man en god pause,og alle snakker med alle. Turleder deler ofte ut kake, og deltagerne deler også sjokolade og annet med andre. Vi har det veldig trivlig.

I tillegg har også klubben tilbud om padling med surfski. Dette er en type kajakk som hovedsaklig brukes til å surfe på bølger. Det er trening hver tirsdag kveld i sesongen. Da øver vi ofte på fremdriftstak med god teknikk.

Så tilbake til innledningen som nevnte at de med dårligst økonomi har dårligst helse. 

I DKK er ikke økonomi noe hinder for å bli med. Våre våttkort-kurs er sikkert de billigste i hele landet. Innholdet er bestemt fra Padleforbundet. Instruktørene får svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Kontigenten er også svært lav. Og med våttkort 'på lomma' kan medlemmene låne havkajakker fra klubben. Padle kajakk kan man gjøre hele året, bare man kler seg riktig.

Kajakkene lånes ut når det passer medlemmene å padle. Og mange benytter seg av dette.

Kajakk-klubben drives av frivillige, og er et godt bidrag til livskvalitet og folkehelse for både innbyggere i Frogn og andre fra nærliggende kommuner.
Hvis Forsvarsbyggs planer realiseres, har ikke klubben noe annet alternativ. Mange års frivillig innsats for livskvalitet og folkehelse, må da legges ned.











mandag 21. november 2022

Kai og parkering på Husvik - planinitiativ med høringsfrist 25.11.2022

Forsvarsbygg har i disse dager et planinitiativ til høring. De ønsker å bygge kaianlegg og mange parkeringsplasser for biler og også busser på Husvik. Hensikten er å hente passasjerer til Oscarsborg fra dette stedet. Men, Husvik er en utkant, sett fra turistenes behov.

Kommunens politikere vedtok i 2019 en kommuneplan (2019-2031). I denne planens samfunnsdel ble flere satsingsområder videreført. Dette er blant annet ’Klima og Miljø’. Det er fint for politikerne å ha langsiktige mål, fordi det gjør beslutninger enklere.

Rent konkret skal klimagassutslipp gå ned med 60% i perioden. Dette betinger at man ikke
vedtar bilbaserte løsninger, slik som Forsvarsbyggs initiativ legger opp til.

Besøkende til Oscarsborg er hovedsaklig turister. Vi har et pittoresk sentrum som er viden kjent. Derfor vil turistene hit. Det er også bra for handelstanden, og fører til et mer levende sentrum. Turistene kommer med både turist- og rute-busser, samt biler. Sjøtorget har brygge som er egnet for Oscarsborg-båten. Samtidig er det parkeringsplass der.
Kanskje er det ikke nok parkeringskapasitet i sentrum,
men Seiersten er ikke langt unna.
Der er det mulighet for parkering både av busser og biler.

Kommunikasjonen mellom sentrum og Seiersten kan løses på flere måter. Gange ned og el-sparkesykler opp og f.eks. Eller en turistbuss-sjåfør som bringer og henter igjen passasjerene i sentrum.

Kapasiteten kunne også utvides, ved å grave ut rådhusparkeringen, og bygge parkering i flere etasjer nedover. Men, det koster selvfølgelig penger. Og økonomisk handlingsrom har vi vel ikke lenger i denne kommunen ?

Fordelen med å parkeringsplasser på Seiersten, er også nærhet til vårt fine badeanlegg. Bølgen kunne med fordel bli markedsført i Viken og Oslo.

Når man bruker areal, bør det løse flere behov. Parkeringsplasser på Seiersten løse
r parkeringsbehovet i tilknytning til Drøbak Sentrum. Samtidig ville det bli parkering til Bølgen. Turister til kommunen vår, ville slippe å kjøre ekstra når de kom fram til Seiersten. Og el-bil ladeplasser i dette tenkte parkeringshuset, burde det være mange av.

Forsvarsbygg skal også redusere klimagass-utslipp. De samarbeider godt med lokalmiljøer og bygger tillit. Det står det i deres årsmelding (2021).
De bør derfor ikke gå videre med sine planer, fordi dette øker utslippet i lokalsamfunnet.
Istedet bør de bygge om eller kjøpe en elektrisk båt, samt finansiere landstrøm-anlegg til båten, kanskje på Oscarsborg. Et lite anlegg koster noen millioner. Men, både Enova og andre gir betydelig støtte til slike anlegg.
(Jmf. Elektrifisering av skipsfarten. Status for landstrøm i stamnetthavnene, Zero 11/2020)

Det som vil være i tråd med satsingsområdet ’Klima og Miljø’ er å legge bort planene om kaianlegg og parkeringsplasser på Husvik, og heller gå inn for en mer miljøvennlig løsning.

onsdag 10. november 2021

Svaret fra Kommunen, er ikke et svar på mine spørsmål.

 




20. oktober fikk jeg svar fra Lillehammer Kommune på mine brev. Men svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene jeg hadde.

Mine spørsmål var :
Hva var kommunedirektørens motivasjon for å innstille på steinbrudd ?
Hvorfor får Lillehammer Grus særbehandling ?

Nå vil jeg kommentere svaret :

(Kommunesjef, Lars Rudi har svart på vegne av kommunen. Og hans svar er i fet kursiv)

Dette har vært en sak med motstridende interesser, der kommunen har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Dessverre er det ikke mulig å balansere løsningen slik at alle får innfridd sine ønsker.

Her har det vært to motstridende interesser. Den ene er Lillehammer Grus på den ene siden og den andre er alle som blir berørt av steinbruddet. Den sistnevnte interessen utgjør alle naboer, brukere av Hunderfossveien og turistnæringen i Hunderfossen.

I vårt demokrati veier stemmen til flertallet vanligvis mest. Men her har kommunedirektøren valgt å støtte særinteressen som utgjør eier av gården Øvre Dahl, og entreprenører som bygger hytter i nabokommunen Øyer.
Tiltaket gjør at de sparer penger på å ta steinen fra dette steinbruddet, både fordi transportveien blir langt kortere og at entreprenøren også er deleier i steinbruddet

D
en ene interessen består av innbyggere i Lillehammer Kommune. Og den andre består i størst grad av næringsinteresser i nabokommunen

I Norge står grunneiers rett til å disponere over egen grunn sterkt. Grunneier har krav på å disponere og utnytte eiendommen sin så lenge dette skjer innenfor lovgivningen.

Etter pbl. 12-8 kan reguleringsplanarbeid settes i gang av privat initiativtaker. Dette ble gjort i foreliggende sak for at råstoffutvinning i form av steinbrudd skulle ligge innenfor reguleringsplanen.

Det andre brevet mitt handlet om at konsekvensene av å ta steinbrudd inn som formål i kommuneplanen, ikke hadde blitt belyst slik loven krever. Kommuneplanen gir anledning til å lage reguleringsplaner. Derfor er det viktig at tiltak som kommer inn i Kommuneplanen er så godt utredet, at politikerne vet konsekvensene av hva de vedtar. Konsekvensutredningen var oppsiktsvekkende mangelfull. I Forskrift om konsekvensutredninger er §1, §6, §21 svært aktuelle i forhold til Kommuneplanen.
Den konsekvensutredningen som ble laget i dette tilfellet, fyller på ingen måte kravene loven setter.

Kommunen ønsker å legge til rette for at det kan drives næring i kommunen, herunder også råstoffutvinning i form av steinbrudd.

Uansett om dette har langt større ulemper enn fordeler for kommunens befolkning ?

Kommunen har vurdert at tiltaket er innenfor loven og nødvendige konsekvensutredninger er foretatt. Etter kommunens syn kunne tiltaket tillates.

Her er det tydelig at fakta sammenholdt med lover og regler ikke er tatt med i denne vurderingen:

Saken har vært gjennom en politisk prosess der alle har hatt mulighet til å ytre sine meninger. Innspillene som kom inn under høringsperioden har vært vurdert, og det har blitt fattet et politisk vedtak.

Ja, folk har brukt sin rett til å komme med høringsinnspill. Derfor kom det inn mange gode argument mot tiltaket fra svært mange. Men, hjelper det når kommunens administrasjon åpenbart har bestemt seg på forhånd, og ikke tar hensyn til innspillene ?

Dersom man er uenig i reguleringsplanen, kan den påklages. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages til Statsforvalteren,

jf. pbl. § 12-12 tredje ledd jf. pbl. § 1-9. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort eller vedtaket kom fram til vedkommende part, jf. fvl. § 29 første ledd.

Det er sendt inn en veldig god og grundig klage som trekker fram lovverket i denne saken. Og den støtter jeg.

---

Dette er et sitat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet angående etikk i kommunesektoren:

En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger grunnlaget for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Det er viktig at innbyggerne er trygge på at kommuner og fylkeskommuner ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser og rettferdig utøvelse av lokal myndighet.


Det som har skjedd i denne saken viser en kommune som ikke tar hensyn til det som er til fellesskapets beste. Kommunens administrasjon har fått anledning til å komme med en begrunnelse, men har unnlatt å svare på spørsmålene jeg stilte.

Den naturlige konklusjon på dette, er at den egentlige begrunnelsen ikke tåler dagens lys.

Sitat fra Økokrim :

I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd, dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må imidlertid handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Det vedtatte steinbruddet har betydelige skadevirkninger på de berørte parters helse, sikkerhet og eiendommer samt gjør uopprettelig skade på naturen. Det passer bra med at korrupsjon har samfunnsmessige skadevirkninger.

Å
rsaken til den sterkt kritikkverdige behandlingen som har skjedd i denne saken, har jeg ikke kjennskap til. Det er jo det jeg har spurt om, uten å få et skikkelig svar. Men årsaken kan ligge i habilitetsbrudd, dobbeltroller og tette bånd mellom partene.

Det jeg ser er at lover og regler er brutt av administrasjonen. Og lovbrudd er vel alltid straffbart ? Ingen som lever i en kommune som blåser i lovverket, kan føle seg trygg på at deres rettigheter ivaretas.

onsdag 13. oktober 2021

Hvorfor får Lillehammer Grus AS særbehandling av administrasjonen i Lillehammer ?

 

Illustrasjonsfoto

Nøyaktig 9. september sendte jeg et åpent brev til Kommune direktøren og AP’s leder, der jeg etterspurte deres motivasjon for å vedta et steinbrudd 100 m fra nærmeste bebyggelse. Selv om fristen Forvaltningslovens § 11a er over, har jeg enda ikke fått svar. Det er som forventet, fordi hele saken viser en administrasjon som åpenbart ikke bryr seg det minste om lovverket. Lovverket har vi for å beskytte den svake part. Det er svært viktig at loven følges av det offentlige. I motsatt fall, har vi ikke demokrati, men anarki. Når det gjelder Steinbruddet i Dalsbygda, har administrasjonen demonstrert at de er styrt av tiltakshaverens ønsker. Og her er begrunnelsen: Eier av gården Øvre Dahl har drevet steinbrudd uten tillatelse siden 2013 i et LNFR område. Han hadde tillatelse til lagring av landbruks-utstyr, som var innen formålet . Steinbrudd er klart utenfor. Han har hogget skog antagelig i den hensikt å drive steinbrudd, mener Miljøfaglig Utredning AS.

Plan og bygningslovens §32-1 pålegger kommunen å følge opp ulovligheter. Hvis kommunen hadde fulgt loven i denne saken, skulle eier av Øvre Dahl blitt pålagt å stoppe tiltaket umiddelbart. Hvis det ikke ble respektert, skulle han fått dagbøter. Og han ville fått pålegg om å tilbakeføre området til opprinnelig stand. Hvis han hadde søkt dispensasjon skulle den bare blitt innvilget dersom nytteverdien var klart større enn ulempene, sett fra samfunnets side etter en omfattende vurdering. 

Men administrasjonen i Lillehammer Kommune har latt han holde på, og gir han til og med tillatelse til å utvide driften i strid med utallige hørings-innspill med svært gode argumenter. 

Jeg har også sett på konsekvensutredningen i forbindelse med at formålet steinbrudd ble tatt inn i siste kommuneplan. Dette er bare en mal for konsekvensutredninger som knapt er fylt ut. Hensynet til naturen ble utredet senere i forbindelse med reguleringsplan av Miljøfaglig Utredning AS. Det fremkommer at området har rødlistede arter, og at eierens skoghugst har ødelagt viktige naturtyper. 

Jeg spurte saksbehandler i kommunen hvorfor steinbrudd i Rudsbygd fikk kartlagt naturverdiene før kommuneplanen ble behandlet, i motsetning til Øvre Dahl. Svaret var at man visste mer om naturen på Øvre Dahl. Da lurte jeg på hvorfor denne kunnskapen ikke fremgikk av konsekvens-utredningen. Administrasjonen hadde tatt forbehold om at naturverdiene måtte utredes dersom det virkelig skulle anlegges steinbrudd der, fikk jeg som svar. 

Hensikten med en konsekvensutredning, som her er lovpålagt etter §6 i forskriften, er å skaffe politikerne et kunnskapsbasert grunnlag for å ta stilling til kommuneplanen. Så et sånt forbehold, kan man selvfølgelig ikke ta, og informasjon er bevisst tilbakeholdt for politikerne, mener jeg. 

Som øverste leder har du ansvaret for hva som foregår i administrasjonen, kommune-direktør. Derfor spør jeg: Hvorfor er administrasjonen så servil overfor Lillehammer Grus AS?