Fri utbygging i strandsonen med ny kommuneplan

Sist fredag hadde kommunen invitert alle interesserte til et informasjonsmøte angående arealdelen av den kommuneplanen som er under arbeid. Fristen for 2.gangs høring er 20. februar.
Mye bra arbeid var gjort fra administrasjonens side, og spesielt Viken fylkeskommune holdt et veldig bra foredrag. Foredragsholderen nevnte at det var stort utbyggingspress i kommunen vår. Uten styring, blir ikke resultatet bra, var ett av poengene hans.

Det jeg velger  skrive om her, er betydningen av at byggegrensen mellom Skiphelle og Gylteholmen er foreslått satt til kote 0. Utenom dette området, foreslår planen å sette byggegrensen til det stedet eksisterende bygninger står, selv om dette er nærmere fjorden enn 100 meter. Dette betyr en oppheving av byggeforbudet i 100-meters beltet i hele Frogn kommune.
Slik opphever man virkningen av et regelverk som heter "Statlige planretningslinjer for Differensiert forvaltning av Strandsonen". Og slik fratar man de organisasjoner som jobber for allmennhetens interesser i strandsonen, det eneste verktøyet de har.

I denne kommunen er det utbyggeres ønske om å tjene masse penger, våre folkevalgte politikere har øverst på agendaen.
Alle de gode kvaliteter med kommunen vår, og spesielt allmennhetens adgang til fjorden er i ferd med å forsvinne.

Noen få mennesker bruker mye av sin fritid på å kjempe for interessene til flertallet av befolkningen. Det gjør de gjennom organisasjoner som Friluftsforum, Frogn Idrettsråd og Naturvernforbundet. 

De fleste innbyggerne vet ikke hva som foregår, og hva de og kommunens fremtidige innbyggere er i ferd med å miste.

Så har vi utbyggerne. De går inn i store partier, og taler sin egen sak. Og flertallet av deres politiker-kolleger, støtter deres økonomiske interesser.

De organisasjonene som ønsker å bevare folks frie ferdsel i strandsonen og tilgang til fjorden, kjemper en fånyttes kamp. De blir slett ikke hørt!

Et ferskt eksempel på dette, er at tre organisasjoner foreslo i første gangs høring, å gjøre Sjøsenteret på Husvik til en sone for sjønære aktiviteter som seiling og kajakk. Dette var ikke tatt inn i planen, men forbigått i stillhet.

Dette er en oppfordring til deg ! Vil du hjelpe de organisasjonene som kjemper din sak ? Skriv da gjerne følgene i et høringsinnspill: 

Jeg ønsker å beholde byggeforbudet i 100-meters sonen i hele Frogn kommune.
Og skriv gjerne mer. Man kan skrive at utbygging ikke bør skje utenom den grønne grensen som er satt, og at stadig nedbygging av natur, fjerner det biologiske mangfoldet f.eks. Så enkelt kan man si ifra. Og er vi mange nok, kanskje de hører?

Og vil du sette deg bedre inn i kommuneplanen, er alt tilgjengelig på nettet. Bare å Google.

Her er en link du kan bruke til høringsinnspillet: https://kommune24-7.no/0215/bruker?retur=%2f0215%2ffrogn_702516_2&shortname=frogn_702516_2

Kai og parkering på Husvik - Andre innlegg

Dette innlegget tar utgangspunkt i Satsingsområdet Livskvalitet og Folkehelse i Kommuneplanens Samfunnsdel. I planen leser jeg : Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. De som har dårligst økonomi har også dårligst helse.

Jeg er aktivt medlem i Drøbak Kajakklubb. Der jeg er en av flere turledere og kursholdere. Klubben holder til på Militærstranda i Drøbak. Det er området foran det gule huset som Forsvarets Veteraner disponerer. Klubben har også lagring av kajakker flere steder i området. Kajakkpadlere er også avhengig av parkering.

Drøbak Kajakklubb har omtrent 600 medlemmer, og har plass til enda fler.

Klubben gir hovedsaklig opplæring i padling med havkajakk. Hensikten med kursene er å gi deltagerne ferdigheter og kunnskap for å håndtere den risiko som er forbundet med denne aktiviteten. 

Opplæringen må skje der men har et område på vann som er skjermet for vind og strøm. Det har man like nord for Militærstranda.
I sesongen som varer fra mai til slutten av september, arrangeres det ukentlig to turer. Den på torsdag kveld blir primært arrangert for å gi nybegynnere øvelse i padling.

Padling med havkajakk i Drøbak Kajakklubb gir både bevegelse, naturopplevelser og sosialt fellesskap. På hver tur, tar man en god pause,og alle snakker med alle. Turleder deler ofte ut kake, og deltagerne deler også sjokolade og annet med andre. Vi har det veldig trivlig.

I tillegg har også klubben tilbud om padling med surfski. Dette er en type kajakk som hovedsaklig brukes til å surfe på bølger. Det er trening hver tirsdag kveld i sesongen. Da øver vi ofte på fremdriftstak med god teknikk.

Så tilbake til innledningen som nevnte at de med dårligst økonomi har dårligst helse. 

I DKK er ikke økonomi noe hinder for å bli med. Våre våttkort-kurs er sikkert de billigste i hele landet. Innholdet er bestemt fra Padleforbundet. Instruktørene får svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Kontigenten er også svært lav. Og med våttkort 'på lomma' kan medlemmene låne havkajakker fra klubben. Padle kajakk kan man gjøre hele året, bare man kler seg riktig.

Kajakkene lånes ut når det passer medlemmene å padle. Og mange benytter seg av dette.

Kajakk-klubben drives av frivillige, og er et godt bidrag til livskvalitet og folkehelse for både innbyggere i Frogn og andre fra nærliggende kommuner.
Hvis Forsvarsbyggs planer realiseres, har ikke klubben noe annet alternativ. Mange års frivillig innsats for livskvalitet og folkehelse, må da legges ned.

Kai og parkering på Husvik - planinitiativ med høringsfrist 25.11.2022

Forsvarsbygg har i disse dager et planinitiativ til høring. De ønsker å bygge kaianlegg og mange parkeringsplasser for biler og også busser på Husvik. Hensikten er å hente passasjerer til Oscarsborg fra dette stedet. Men, Husvik er en utkant, sett fra turistenes behov.

Kommunens politikere vedtok i 2019 en kommuneplan (2019-2031). I denne planens samfunnsdel ble flere satsingsområder videreført. Dette er blant annet ’Klima og Miljø’. Det er fint for politikerne å ha langsiktige mål, fordi det gjør beslutninger enklere.

Rent konkret skal klimagassutslipp gå ned med 60% i perioden. Dette betinger at man ikke vedtar bilbaserte løsninger, slik som Forsvarsbyggs initiativ legger opp til.

Besøkende til Oscarsborg er hovedsaklig turister. Vi har et pittoresk sentrum som er viden kjent. Derfor vil turistene hit. Det er også bra for handelstanden, og fører til et mer levende sentrum. Turistene kommer med både turist- og rute-busser, samt biler. Sjøtorget har brygge som er egnet for Oscarsborg-båten. Samtidig er det parkeringsplass der.
Kanskje er det ikke nok parkeringskapasitet i sentrum, men Seiersten er ikke langt unna.
Der er det mulighet for parkering både av busser og biler.

Kommunikasjonen mellom sentrum og Seiersten kan løses på flere måter. Gange ned og el-sparkesykler opp og f.eks. Eller en turistbuss-sjåfør som bringer og henter igjen passasjerene i sentrum.

Kapasiteten kunne også utvides, ved å grave ut rådhusparkeringen, og bygge parkering i flere etasjer nedover. Men, det koster selvfølgelig penger. Og økonomisk handlingsrom har vi vel ikke lenger i denne kommunen ?

Fordelen med å parkeringsplasser på Seiersten, er også nærhet til vårt fine badeanlegg. Bølgen kunne med fordel bli markedsført i Viken og Oslo.

Når man bruker areal, bør det løse flere behov. Parkeringsplasser på Seiersten løser parkeringsbehovet i tilknytning til Drøbak Sentrum. Samtidig ville det bli parkering til Bølgen. Turister til kommunen vår, ville slippe å kjøre ekstra når de kom fram til Seiersten. Og el-bil ladeplasser i dette tenkte parkeringshuset, burde det være mange av.

Forsvarsbygg skal også redusere klimagass-utslipp. De samarbeider godt med lokalmiljøer og bygger tillit. Det står det i deres årsmelding (2021).
De bør derfor ikke gå videre med sine planer, fordi dette øker utslippet i lokalsamfunnet.
Istedet bør de bygge om eller kjøpe en elektrisk båt, samt finansiere landstrøm-anlegg til båten, kanskje på Oscarsborg. Et lite anlegg koster noen millioner. Men, både Enova og andre gir betydelig støtte til slike anlegg. (Jmf. Elektrifisering av skipsfarten. Status for landstrøm i stamnetthavnene, Zero 11/2020)

Det som vil være i tråd med satsingsområdet ’Klima og Miljø’ er å legge bort planene om kaianlegg og parkeringsplasser på Husvik, og heller gå inn for en mer miljøvennlig løsning.

Svaret fra Kommunen, er ikke et svar på mine spørsmål.

 

20. oktober fikk jeg svar fra Lillehammer Kommune på mine brev. Men svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene jeg hadde.

Mine spørsmål var :
Hva var kommunedirektørens motivasjon for å innstille på steinbrudd ?
Hvorfor får Lillehammer Grus særbehandling ?

Nå vil jeg kommentere svaret :

(Kommunesjef, Lars Rudi har svart på vegne av kommunen. Og hans svar er i fet kursiv)

Dette har vært en sak med motstridende interesser, der kommunen har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Dessverre er det ikke mulig å balansere løsningen slik at alle får innfridd sine ønsker.

Her har det vært to motstridende interesser. Den ene er Lillehammer Grus på den ene siden og den andre er alle som blir berørt av steinbruddet. Den sistnevnte interessen utgjør alle naboer, brukere av Hunderfossveien og turistnæringen i Hunderfossen.

I vårt demokrati veier stemmen til flertallet vanligvis mest. Men her har kommunedirektøren valgt å støtte særinteressen som utgjør eier av gården Øvre Dahl, og entreprenører som bygger hytter i nabokommunen Øyer. Tiltaket gjør at de sparer penger på å ta steinen fra dette steinbruddet, både fordi transportveien blir langt kortere og at entreprenøren også er deleier i steinbruddet

Den ene interessen består av innbyggere i Lillehammer Kommune. Og den andre består i størst grad av næringsinteresser i nabokommunen

I Norge står grunneiers rett til å disponere over egen grunn sterkt. Grunneier har krav på å disponere og utnytte eiendommen sin så lenge dette skjer innenfor lovgivningen.

Etter pbl. 12-8 kan reguleringsplanarbeid settes i gang av privat initiativtaker. Dette ble gjort i foreliggende sak for at råstoffutvinning i form av steinbrudd skulle ligge innenfor reguleringsplanen.

Det andre brevet mitt handlet om at konsekvensene av å ta steinbrudd inn som formål i kommuneplanen, ikke hadde blitt belyst slik loven krever. Kommuneplanen gir anledning til å lage reguleringsplaner. Derfor er det viktig at tiltak som kommer inn i Kommuneplanen er så godt utredet, at politikerne vet konsekvensene av hva de vedtar. Konsekvensutredningen var oppsiktsvekkende mangelfull. I Forskrift om konsekvensutredninger er §1, §6, §21 svært aktuelle i forhold til Kommuneplanen.
Den konsekvensutredningen som ble laget i dette tilfellet, fyller på ingen måte kravene loven setter.

Kommunen ønsker å legge til rette for at det kan drives næring i kommunen, herunder også råstoffutvinning i form av steinbrudd.

Uansett om dette har langt større ulemper enn fordeler for kommunens befolkning ?

Kommunen har vurdert at tiltaket er innenfor loven og nødvendige konsekvensutredninger er foretatt. Etter kommunens syn kunne tiltaket tillates.

Her er det tydelig at fakta sammenholdt med lover og regler ikke er tatt med i denne vurderingen:

Saken har vært gjennom en politisk prosess der alle har hatt mulighet til å ytre sine meninger. Innspillene som kom inn under høringsperioden har vært vurdert, og det har blitt fattet et politisk vedtak.

Ja, folk har brukt sin rett til å komme med høringsinnspill. Derfor kom det inn mange gode argument mot tiltaket fra svært mange. Men, hjelper det når kommunens administrasjon åpenbart har bestemt seg på forhånd, og ikke tar hensyn til innspillene ?

Dersom man er uenig i reguleringsplanen, kan den påklages. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages til Statsforvalteren,

jf. pbl. § 12-12 tredje ledd jf. pbl. § 1-9. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort eller vedtaket kom fram til vedkommende part, jf. fvl. § 29 første ledd.

Det er sendt inn en veldig god og grundig klage som trekker fram lovverket i denne saken. Og den støtter jeg.

---

Dette er et sitat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet angående etikk i kommunesektoren:

En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger grunnlaget for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Det er viktig at innbyggerne er trygge på at kommuner og fylkeskommuner ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser og rettferdig utøvelse av lokal myndighet.

Det som har skjedd i denne saken viser en kommune som ikke tar hensyn til det som er til fellesskapets beste. Kommunens administrasjon har fått anledning til å komme med en begrunnelse, men har unnlatt å svare på spørsmålene jeg stilte.

Den naturlige konklusjon på dette, er at den egentlige begrunnelsen ikke tåler dagens lys.

Sitat fra Økokrim :

I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd, dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må imidlertid handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Det vedtatte steinbruddet har betydelige skadevirkninger på de berørte parters helse, sikkerhet og eiendommer samt gjør uopprettelig skade på naturen. Det passer bra med at korrupsjon har samfunnsmessige skadevirkninger.

Årsaken til den sterkt kritikkverdige behandlingen som har skjedd i denne saken, har jeg ikke kjennskap til. Det er jo det jeg har spurt om, uten å få et skikkelig svar. Men årsaken kan ligge i habilitetsbrudd, dobbeltroller og tette bånd mellom partene.

Det jeg ser er at lover og regler er brutt av administrasjonen. Og lovbrudd er vel alltid straffbart ? Ingen som lever i en kommune som blåser i lovverket, kan føle seg trygg på at deres rettigheter ivaretas.

Hvorfor får Lillehammer Grus AS særbehandling av administrasjonen i Lillehammer ?

 

Nøyaktig 9. september sendte jeg et åpent brev til Kommune direktøren og AP’s leder, der jeg etterspurte deres motivasjon for å vedta et steinbrudd 100 m fra nærmeste bebyggelse. Selv om fristen Forvaltningslovens § 11a er over, har jeg enda ikke fått svar. Det er som forventet, fordi hele saken viser en administrasjon som åpenbart ikke bryr seg det minste om lovverket. Lovverket har vi for å beskytte den svake part. Det er svært viktig at loven følges av det offentlige. I motsatt fall, har vi ikke demokrati, men anarki. Når det gjelder Steinbruddet i Dalsbygda, har administrasjonen demonstrert at de er styrt av tiltakshaverens ønsker. Og her er begrunnelsen: Eier av gården Øvre Dahl har drevet steinbrudd uten tillatelse siden 2013 i et LNFR område. Han hadde tillatelse til lagring av landbruks-utstyr, som var innen formålet . Steinbrudd er klart utenfor. Han har hogget skog antagelig i den hensikt å drive steinbrudd, mener Miljøfaglig Utredning AS.

Plan og bygningslovens §32-1 pålegger kommunen å følge opp ulovligheter. Hvis kommunen hadde fulgt loven i denne saken, skulle eier av Øvre Dahl blitt pålagt å stoppe tiltaket umiddelbart. Hvis det ikke ble respektert, skulle han fått dagbøter. Og han ville fått pålegg om å tilbakeføre området til opprinnelig stand. Hvis han hadde søkt dispensasjon skulle den bare blitt innvilget dersom nytteverdien var klart større enn ulempene, sett fra samfunnets side etter en omfattende vurdering. 

Men administrasjonen i Lillehammer Kommune har latt han holde på, og gir han til og med tillatelse til å utvide driften i strid med utallige hørings-innspill med svært gode argumenter. 

Jeg har også sett på konsekvensutredningen i forbindelse med at formålet steinbrudd ble tatt inn i siste kommuneplan. Dette er bare en mal for konsekvensutredninger som knapt er fylt ut. Hensynet til naturen ble utredet senere i forbindelse med reguleringsplan av Miljøfaglig Utredning AS. Det fremkommer at området har rødlistede arter, og at eierens skoghugst har ødelagt viktige naturtyper. 

Jeg spurte saksbehandler i kommunen hvorfor steinbrudd i Rudsbygd fikk kartlagt naturverdiene før kommuneplanen ble behandlet, i motsetning til Øvre Dahl. Svaret var at man visste mer om naturen på Øvre Dahl. Da lurte jeg på hvorfor denne kunnskapen ikke fremgikk av konsekvens-utredningen. Administrasjonen hadde tatt forbehold om at naturverdiene måtte utredes dersom det virkelig skulle anlegges steinbrudd der, fikk jeg som svar. 

Hensikten med en konsekvensutredning, som her er lovpålagt etter §6 i forskriften, er å skaffe politikerne et kunnskapsbasert grunnlag for å ta stilling til kommuneplanen. Så et sånt forbehold, kan man selvfølgelig ikke ta, og informasjon er bevisst tilbakeholdt for politikerne, mener jeg. 

Som øverste leder har du ansvaret for hva som foregår i administrasjonen, kommune-direktør. Derfor spør jeg: Hvorfor er administrasjonen så servil overfor Lillehammer Grus AS?

Øvre Dahl Steinbrudd

 

Åpent brev til Kommunedirektøren(KD) og Arbeiderpartiet’s leder i Lillehammer 

I sluttbehandlingen av Øvre Dahl Steinbrudd i kommunestyre 26. August stemte et stort flertall av politikere for KDs innstilling om å tillate Lillehammer Grus AS å få starte uttak av stein like ved et boligområde.

Selskapet har et ganske misvisende navn som er egnet til å forlede. Men, Lillehammer Grus AS er registrert i Øyer. Eiere er G. A. Karlsen, Lhmr. 50% og brødrene Plukkerud , Øyer, 25 % hver. Derfor vil driftsresultatet og kapitalinntekter i stor grad beskattes av Øyer Kommune.

Driften vil bli i perioden 15.8 til 15.3 hvert år. Dette gir ikke grunnlag for helårs arbeidsplasser.

Steinen som tas ut fra Øvre Dahl steinbrudd, skal fraktes til Øyer på Hunderfossveien, som ligger i Lillehammer Kommune.

Steinen skal brukes av Plukkerud’s virksomheter i Hafjell.

Hvilke fordeler har dette for Lillehammer Kommune’s innbyggere ?
Det blir hverken inntekter, eller helårs arbeidsplasser .

Ulempene er lette å se. De nærmeste vil bære de største byrdene. Det vil bli sprenging med rystelser, smell og støv. Enkelte har vannet sitt fra området steinbruddet vil bli anlagt, med fare for forurensning.

Uttak av stein skal bare skje på hverdager fra 7-19. Men, her bor det pensjonister. Et godt boområde blir, i strid med regionale retningslinjer, omdannet til et sant H...

Verdien på boligene vil synke. For hvem vil flytte hit etter dette ?
KD svarer bare at ulemper som følge av tiltaket er et privatrettslig spørsmål. Men, hva har småfolk å stille opp mot to steinrike brødre? To brødre som endatil har vist hvor flinke de er til å sno både administrasjon og folkevalgte i nabokommunen om lillefingeren ?

Tiltaket er i strid med reglene for LNFR-områder, som Fylkesmannen i Innlandet påpeker i sitt høringsinnspill. Dette benektes av tiltakshaver, og KD unnlater å kommentere det .  

Her er formålet hentet fra Regjeringens sider:
I landbruks-, natur- og friluftsområder er det kun tillatt med tiltak som er knyttet til stedbunden næring/nødvendig for drift av landbrukseiendom. Dette vil være ulike typer driftsbygninger og nødvendige boliger knyttet til landbruksdriften.9. jul. 2021

Tungtrafikken vil øke med 55% . Veien er ganske smal og i dårlig forfatning, mangler gang og sykkelvei, men er mye brukt av myke trafikanter, som trener med rulleski eller sykler langs veien. Min 90 år gamle far skal kjøre rullestol langs veien for å komme seg til Vegmuseet.
Tunge kjøretøy føles ganske skremmende for myke trafikanter, og med god grunn. De har lenger bremsestrekning og større dødvinkler enn lettere kjøretøy. I tillegg sliter de tunge kjøretøyene på veien som medfører mer vedlikehold. Innbyggere i fylket tar regningen.

------
Jeg har lest alle relevante sakspapirer for å finne årsaken til KD’s og politikeres positive innstilling. Miljøargumentet er ikke troverdig. Gjenbruk av steinen i Hafjell ville vært miljøvennlig.
Hvorfor skal Lillehammer bry seg om brødrenes behov for stein ? Lillehammer ville jo ikke blitt berørt av at stein ble fraktet fra Fron til Øyer.

KD blir betalt av kommunens innbyggere. Arbeiderpartiet har mange folkevalgte i lokalpolitikken. Og følgelig forventes det at lojaliteten deres ligger hos kommunens innbyggere. Derfor er det overraskende at innstillingen anbefalte tiltaket og at et stort flertall av politikerne vedtok dette.

Derfor spør jeg KD og Arbeiderpartiets leder:

Hva var deres motivasjon ?

Snart er påsken her !

Norge er for tiden i en unntakstilstand skapt av et skadelig virus importert fra Kina. 
Alle er opptatt av å hindre smittespredning, slik at vi unngår fortvilte tilstander lik den man har flere steder i verden. I denne situasjonen oppstår det naturlig nok frykt hos en del av befolkningen.
Ettersom samfunnet ikke var godt nok forberedt på en pandemi, tas det nå raske beslutninger. En av disse beslutningene er at hytteeiere ikke får overnatte på hytta. Begrunnelsen er at helsevesenet i hyttekommunene ikke har kapasitet til hyttefolket oppi all Corona-smitten.
Vi som har hytte ved et alpinanlegg, vet at skiheisene er stoppet på grunn av smitterisiko. Dermed fjernes også det største potensialet til ulykker. I normalsesonger har hyttekommunene kapasitet til å håndtere disse.
Aktiviteten de fleste da ville bedrive, hvis de fikk overnatte på hytta, ville være langrenn, som har 1/10 av ulykkesrisikoen til alpint. Tiltaket med å stenge alpinanlegg, har altså ryddet plass til å håndtere andre sykdommer og skader.
Ettersom hytteforbudet er innført, uteblir de potensielle pasientene. Kapasiteten på helsetjenesten i hyttekommunene blir ikke utnyttet. 
Istedet komprimeres befolkningen i kommunene de bor. Helsetjenesten i disse kommunene må håndtere hele befolkningen med alle de sykdommer og skader disse måtte ha.
Hyttekommunene unndrar seg sitt ansvar til å bidra i den store dugnaden!

Høyst anerkjente smittevern-eksperter som Aavitsland og Giesche sier at hytteforbudet ikke bidrar til særlig mindre smittespredning. 
Jeg har inntrykk av at vi alle blir sett som ett Coronavirus for tiden. Utbredelsen er anslått å være ca 1 pr 250 innbyggere som er bærer av viruset. Sjansen for at et individ har det, er forholdsvis liten.  Fra et smittevern-ståsted er følgende faktorer viktige: 

- God avstand til hverandre.
- Ikke ta på mer enn nødvendig, 
- Såpevask av hender og noen matvarer man tar i hus, 
- Ikke hoste og nyse ut i lufta, men ha lommetørklær.

Dette er en adferd som kan følges, uansett i hvilken kommune man befinner seg. 

Når påska kommer, vil nok mange ut på ski, hvis snøen fortsatt finnes. Da vil dagsturer fra Oslo til destinasjoner i passe avstand, føre til at mange setter seg i bilen sin, og kjører dit mange samles. 
Vi vil få økt luftforurensning, som kan bli merkbar i sentrale strøk. En undersøkelse i Italia viste at corona-viruset kunne leve i smog-partikler. I tillegg har erfaringer fra Kina vist, at folk ble smittet på bussen. I byer er det mange måter å bli smittet på. Hvis regjeringen ønsker å bremse og nærmest stoppe spredningen av viruset til sykehuskapasiteten er økt (for det er vel planen?), bidrar hytteforbudet til det motsatte.

Det å tilbringe hele dagen inne, fører til en dårligere psykisk helse. Vi trenger å bevege oss for å stimulere en miks av gode hormoner i hjernen. Vi trenger lys og luft og natur, for å ha det bra.

Distriktenes frykt for viruset og regjeringens ettergivende holdning, er ikke bra for Norge som helhet. Derfor har mange av oss hytteeiere problemer med å godta dette forbudet. Takk or din tid!