Det finnes bedre løsninger enn kai og parkering på Husvik

Vi bør se helhetlig på utvikling av kommunen vår. Her vil jeg nevne pågående saker, og vise hvordan vi kunne lage en løsning på transportbehovet innen kommunen.
I forslaget til ny arealplan er det tegnet inn en grønn grense. Innenfor denne grensen som omfatter områdene Dyrløkke, Ullerud og Seiersten kan det bygges ca 3500 boliger. Det er fornuftig å bygge leiligheter innen denne sonen, ettersom det er underskudd på dette.
Utbygging her, skaper behov for en pendelrute. El-buss, vil være et tiltak som reduserer utslipp. Kommunen har et mål på 60% reduksjon i perioden 2019-2031.
Forsvarsbygg ønsker å bruke Militærstranda på Husvik til å bygge ny kai og bussparkering. Det er ikke mange muligheter til å få tilgang til sjøen lenger i vår kommune. Svært mye av strandlinjen er nedbygd, og brygger til fritidsbåter tar mye plass.
Militærstranda er det eneste stedet i Frogn som egner seg til å drive kajakklubb. Og stedet gir hele regionen tilgang til fjorden, fordi klubben har mange medlemmer fra nabokommuner. Et innspill til ny arealplan er sendt, der jeg foreslår at dette stedet bør avsettes til friluftsliv og sikres med statlige midler.
Forsvarsbygg vil bygge kai og bussparkering i en ålegresseng. Ålegress er viktig for at torsk kan gyte. Det er gjort observasjoner av 20 truede og nær truede fuglearter på stedet. Norge er forpliktet til å ivareta artsmangfoldet. Nedbygging her, betyr svekkelse av dette.
Et prosjekt for å lage båtrute mellom øyene i Drøbaksundet, Drøbak og Hurum vil starte til høsten. Det er naturlig at denne ruten også vil betjene Oscarsborg. Sjøtorget bør være stedet å hente båt-passasjerer. Kanskje Forsvarsbygg slipper person-transporten i fremtiden ?
Flere turister til kommunen øker behovet for parkering. Ved å øke kapasiteten på Seiersten, vil man betjene både Rådhuset, Bølgen, Sentrum og Oscarsborg. Ved å grave en etasje ned, kan man bygge et enkelt parkeringshus i betong, under bakkeplan på den ene plassen.
Ved behov, kan man gjøre det samme på den andre plassen. Jeg tenker på en enkel, åpen konstruksjon og uten heis. HC plasser kan være å bakkeplan.
Ettersom den økte boligmengde innen grønn grense vil medføre pendlerrute til Drøbak Sentrum, vil denne også betjene de som parkerer i parkeringshuset.
Sentrum bør da stenges for privatbiler og chartrede busser, mens rutebusser, varetransport og de med HC-parkering fortsatt kan kjøre ned i sentrum.

En studie i hvordan vri seg unna reglene !

Jeg har undret meg over at kommunen klarer å se totalt bort fra de innskjerpede reglene i 100-meters beltet. Byggegrense lik kote 0 mellom Gylteholmen og Skiphelle er bare en videreføring av bestemmelser i eksisterende kommuneplan. Denne kommuneplanen bygger på Plan og Bygningsloven (PBL) fra 1985.

Med gammel lov kan man unndra seg reglene for 100-meters sonen dersom man definerer et område som tettbygd strøk.

Den gamle loven er opphevet i sin helhet. Derfor må man gjøre endringer med utgangspunkt i ny lov.

I den nye loven,  kan man sette en annen byggegrense enn 100 meter i planer. Men, det krever at man i planen tar hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

PBL § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag:

I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag  skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Jeg har gått inn i dokumentet 'Kunnskapsgrunnlag Strandsone' som ligger blant høringsdokumentene for den nye kommuneplanens arealdel.

 
Her var det mange grove feil og mangler !

Statsforvalteren har i sitt forventningsbrev 2022 bedt om at kommunen 

gjennomgår eksisterende planer i 100-meters beltet for å sjekke om disse er i henhold til innskjerpede krav i Plan Og Bygningsloven (PBL) av 2008. 

De må endres eller slettes hvis de bryter med denne lov.

 

Har ikke gjort jobben !

Bare planer som ligger i området nord for Gylteholmen og sør for Skiphelle er vurdert !  Det var visst ikke tid til å vurdere de som ligger i 'tettbygde strøk' selv om det er dette begrepet som ikke lenger finnes i eksisterende lov. I tillegg er det området mellom disse to punktene som er lettest tilgjengelig for allmennheten og  øverst på ønskelista for utbyggere.

Hvorfor startet man ikke heller med disse planene ?

Konkluderer uten å ha vurdert eksisterende planer mot PBL §1-8 1.ledd!

PBL § 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag:

Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i

kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan.

Og hvordan har kommunen tolket dette ?

Sitat fra "kunnskapsgrunnlaget" "I praksis vil det ikke utgjøre noen forskjell, ettersom intensjonen med dagens kommuneplanbestemmelse er at det skal være tillatt med tiltak også innenfor 100-metersbeltet i dette tett bebygde området sør og nord for Drøbak."

Her har kommunen 'glemt' første ledd under samme paragraf i PBL!

Loven stiller klare krav til at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø,  friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Men, det har det åpenbart ikke vært tid til å vurdere ! (Sukk)

Nord  for Gylteholmen og sør for Skiphelle

Dette er klippet fra Statsforvalterens bestilling:

Og hvordan konkluderer kommunen ?

Ingen planer oppheves ! Og intensjonene er tydelig! Der det finnes utbyggings-potensial, vil de nye reglene være et hinder for utbygging !

Det som ble sagt under forrige ledd, viser jo at "samtlige planer" ikke oppfyller intensjonen med PBL § 1-8. Men, første ledd i denne paragrafen var jo til hinder for utbygging som det tydelig står!

I tillegg viser Forsvarsbyggs planinitiativ for Husvik, at planen gir tiltakshaver håp om at tiltaket skal kunne gjennomføres. Det tiltaket er helt tydelig i strid med hensynet både til natur og miljø, samt friluftslivet og allmennhetens interesser. Jeg antar at den reguleringsplanen ikke er enestående.

Her må jeg spørre, fordeler for hvem ? Fylkesmannen har presisert i forbindelse med dispensasjoner at det er fordeler og ulemper for allmennheten som skal vurderes. Dette vil jo også gjelde generelt.

Her beholdes planer som er i strid med PBL 2008's §1-8, forbud mot tiltak i strandsonen. Det overlates til frilufts-interresser å følge med og klage til Statsforvalteren. Og, da er sjansen stor for å gjennomføre bygging i strid med loven!

På bakgrunn av de viste utklipp og at svært store deler av strandsonen i denne kommunen allerede er utbygd, er det tydelig at det er utbyggings-interressene dagens planer i strandsonen fungerer tilfredstillende for. 

Og ...

 

Men, dette området er jo ikke engang vurdert!

Se hvem har sendt innspill i 1. høringsrunde 

Organisasjoner som Frognmarkas Venner, Frogn Friluftsforum, Frogn Idrettsråd, Naturvernforbundet Follo-Moss, Birdlife Oslo&Akershus, Drøbaksund Seilforening og Verneforeningen.

I korte trekk, ønsker alle disse organisasjoner at den nye arealplanen skal styrke vernet i strandsonen, i tråd med PBL §1-8 og regler som bygger på og utdyper denne.

Statsforvalteren Oslo og Viken er positiv til at kommunen vil gjennomgå og vurdere eldre reguleringsplaner i strandsonen opp mot gjeldende retningslinjer.

I tillegg har enkelte tomteeiere i strandsonen sendt innspill, der de ønsker seg arealformål som vil gjøre det enklere å bygge ut strandsonen.

Kommunen har ikke i hensyntatt organisasjonenes ønsker, til tross for at disse representerer en svært stor medems-masse tilsammen. I tillegg er deres ønsker i tråd med PBL §1-8 intensjon.

Og Statsforvalteren har all grunn til å bli skuffet. For planene er jo ikke gjennomgått med intensjonen om å styrke vernet i Strandsonen. 

Her er det muligheten for utbygging som ønskes ivaretatt! 

Det er enkelt å se!

Fri utbygging i strandsonen med ny kommuneplan

Sist fredag hadde kommunen invitert alle interesserte til et informasjonsmøte angående arealdelen av den kommuneplanen som er under arbeid. Fristen for 2.gangs høring er 20. februar.
Mye bra arbeid var gjort fra administrasjonens side, og spesielt Viken fylkeskommune holdt et veldig bra foredrag. Foredragsholderen nevnte at det var stort utbyggingspress i kommunen vår. Uten styring, blir ikke resultatet bra, var ett av poengene hans.

Det jeg velger  skrive om her, er betydningen av at byggegrensen mellom Skiphelle og Gylteholmen er foreslått satt til kote 0. Utenom dette området, foreslår planen å sette byggegrensen til det stedet eksisterende bygninger står, selv om dette er nærmere fjorden enn 100 meter. Dette betyr en oppheving av byggeforbudet i 100-meters beltet i hele Frogn kommune.
Slik opphever man virkningen av et regelverk som heter "Statlige planretningslinjer for Differensiert forvaltning av Strandsonen". Og slik fratar man de organisasjoner som jobber for allmennhetens interesser i strandsonen, det eneste verktøyet de har.

I denne kommunen er det utbyggeres ønske om å tjene masse penger, våre folkevalgte politikere har øverst på agendaen.
Alle de gode kvaliteter med kommunen vår, og spesielt allmennhetens adgang til fjorden er i ferd med å forsvinne.

Noen få mennesker bruker mye av sin fritid på å kjempe for interessene til flertallet av befolkningen. Det gjør de gjennom organisasjoner som Friluftsforum, Frogn Idrettsråd og Naturvernforbundet. 

De fleste innbyggerne vet ikke hva som foregår, og hva de og kommunens fremtidige innbyggere er i ferd med å miste.

Så har vi utbyggerne. De går inn i store partier, og taler sin egen sak. Og flertallet av deres politiker-kolleger, støtter deres økonomiske interesser.

De organisasjonene som ønsker å bevare folks frie ferdsel i strandsonen og tilgang til fjorden, kjemper en fånyttes kamp. De blir slett ikke hørt!

Et ferskt eksempel på dette, er at tre organisasjoner foreslo i første gangs høring, å gjøre Sjøsenteret på Husvik til en sone for sjønære aktiviteter som seiling og kajakk. Dette var ikke tatt inn i planen, men forbigått i stillhet.

Dette er en oppfordring til deg ! Vil du hjelpe de organisasjonene som kjemper din sak ? Skriv da gjerne følgene i et høringsinnspill: 

Jeg ønsker å beholde byggeforbudet i 100-meters sonen i hele Frogn kommune.
Og skriv gjerne mer. Man kan skrive at utbygging ikke bør skje utenom den grønne grensen som er satt, og at stadig nedbygging av natur, fjerner det biologiske mangfoldet f.eks. Så enkelt kan man si ifra. Og er vi mange nok, kanskje de hører?

Og vil du sette deg bedre inn i kommuneplanen, er alt tilgjengelig på nettet. Bare å Google.

Her er en link du kan bruke til høringsinnspillet: https://kommune24-7.no/0215/bruker?retur=%2f0215%2ffrogn_702516_2&shortname=frogn_702516_2

Kai og parkering på Husvik - Andre innlegg

Dette innlegget tar utgangspunkt i Satsingsområdet Livskvalitet og Folkehelse i Kommuneplanens Samfunnsdel. I planen leser jeg : Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. De som har dårligst økonomi har også dårligst helse.

Jeg er aktivt medlem i Drøbak Kajakklubb. Der jeg er en av flere turledere og kursholdere. Klubben holder til på Militærstranda i Drøbak. Det er området foran det gule huset som Forsvarets Veteraner disponerer. Klubben har også lagring av kajakker flere steder i området. Kajakkpadlere er også avhengig av parkering.

Drøbak Kajakklubb har omtrent 600 medlemmer, og har plass til enda fler.

Klubben gir hovedsaklig opplæring i padling med havkajakk. Hensikten med kursene er å gi deltagerne ferdigheter og kunnskap for å håndtere den risiko som er forbundet med denne aktiviteten. 

Opplæringen må skje der men har et område på vann som er skjermet for vind og strøm. Det har man like nord for Militærstranda.
I sesongen som varer fra mai til slutten av september, arrangeres det ukentlig to turer. Den på torsdag kveld blir primært arrangert for å gi nybegynnere øvelse i padling.

Padling med havkajakk i Drøbak Kajakklubb gir både bevegelse, naturopplevelser og sosialt fellesskap. På hver tur, tar man en god pause,og alle snakker med alle. Turleder deler ofte ut kake, og deltagerne deler også sjokolade og annet med andre. Vi har det veldig trivlig.

I tillegg har også klubben tilbud om padling med surfski. Dette er en type kajakk som hovedsaklig brukes til å surfe på bølger. Det er trening hver tirsdag kveld i sesongen. Da øver vi ofte på fremdriftstak med god teknikk.

Så tilbake til innledningen som nevnte at de med dårligst økonomi har dårligst helse. 

I DKK er ikke økonomi noe hinder for å bli med. Våre våttkort-kurs er sikkert de billigste i hele landet. Innholdet er bestemt fra Padleforbundet. Instruktørene får svært gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Kontigenten er også svært lav. Og med våttkort 'på lomma' kan medlemmene låne havkajakker fra klubben. Padle kajakk kan man gjøre hele året, bare man kler seg riktig.

Kajakkene lånes ut når det passer medlemmene å padle. Og mange benytter seg av dette.

Kajakk-klubben drives av frivillige, og er et godt bidrag til livskvalitet og folkehelse for både innbyggere i Frogn og andre fra nærliggende kommuner.
Hvis Forsvarsbyggs planer realiseres, har ikke klubben noe annet alternativ. Mange års frivillig innsats for livskvalitet og folkehelse, må da legges ned.

Kai og parkering på Husvik - planinitiativ med høringsfrist 25.11.2022

Forsvarsbygg har i disse dager et planinitiativ til høring. De ønsker å bygge kaianlegg og mange parkeringsplasser for biler og også busser på Husvik. Hensikten er å hente passasjerer til Oscarsborg fra dette stedet. Men, Husvik er en utkant, sett fra turistenes behov.

Kommunens politikere vedtok i 2019 en kommuneplan (2019-2031). I denne planens samfunnsdel ble flere satsingsområder videreført. Dette er blant annet ’Klima og Miljø’. Det er fint for politikerne å ha langsiktige mål, fordi det gjør beslutninger enklere.

Rent konkret skal klimagassutslipp gå ned med 60% i perioden. Dette betinger at man ikke vedtar bilbaserte løsninger, slik som Forsvarsbyggs initiativ legger opp til.

Besøkende til Oscarsborg er hovedsaklig turister. Vi har et pittoresk sentrum som er viden kjent. Derfor vil turistene hit. Det er også bra for handelstanden, og fører til et mer levende sentrum. Turistene kommer med både turist- og rute-busser, samt biler. Sjøtorget har brygge som er egnet for Oscarsborg-båten. Samtidig er det parkeringsplass der.
Kanskje er det ikke nok parkeringskapasitet i sentrum, men Seiersten er ikke langt unna.
Der er det mulighet for parkering både av busser og biler.

Kommunikasjonen mellom sentrum og Seiersten kan løses på flere måter. Gange ned og el-sparkesykler opp og f.eks. Eller en turistbuss-sjåfør som bringer og henter igjen passasjerene i sentrum.

Kapasiteten kunne også utvides, ved å grave ut rådhusparkeringen, og bygge parkering i flere etasjer nedover. Men, det koster selvfølgelig penger. Og økonomisk handlingsrom har vi vel ikke lenger i denne kommunen ?

Fordelen med å parkeringsplasser på Seiersten, er også nærhet til vårt fine badeanlegg. Bølgen kunne med fordel bli markedsført i Viken og Oslo.

Når man bruker areal, bør det løse flere behov. Parkeringsplasser på Seiersten løser parkeringsbehovet i tilknytning til Drøbak Sentrum. Samtidig ville det bli parkering til Bølgen. Turister til kommunen vår, ville slippe å kjøre ekstra når de kom fram til Seiersten. Og el-bil ladeplasser i dette tenkte parkeringshuset, burde det være mange av.

Forsvarsbygg skal også redusere klimagass-utslipp. De samarbeider godt med lokalmiljøer og bygger tillit. Det står det i deres årsmelding (2021).
De bør derfor ikke gå videre med sine planer, fordi dette øker utslippet i lokalsamfunnet.
Istedet bør de bygge om eller kjøpe en elektrisk båt, samt finansiere landstrøm-anlegg til båten, kanskje på Oscarsborg. Et lite anlegg koster noen millioner. Men, både Enova og andre gir betydelig støtte til slike anlegg. (Jmf. Elektrifisering av skipsfarten. Status for landstrøm i stamnetthavnene, Zero 11/2020)

Det som vil være i tråd med satsingsområdet ’Klima og Miljø’ er å legge bort planene om kaianlegg og parkeringsplasser på Husvik, og heller gå inn for en mer miljøvennlig løsning.

Svaret fra Kommunen, er ikke et svar på mine spørsmål.

 

20. oktober fikk jeg svar fra Lillehammer Kommune på mine brev. Men svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene jeg hadde.

Mine spørsmål var :
Hva var kommunedirektørens motivasjon for å innstille på steinbrudd ?
Hvorfor får Lillehammer Grus særbehandling ?

Nå vil jeg kommentere svaret :

(Kommunesjef, Lars Rudi har svart på vegne av kommunen. Og hans svar er i fet kursiv)

Dette har vært en sak med motstridende interesser, der kommunen har måttet veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Dessverre er det ikke mulig å balansere løsningen slik at alle får innfridd sine ønsker.

Her har det vært to motstridende interesser. Den ene er Lillehammer Grus på den ene siden og den andre er alle som blir berørt av steinbruddet. Den sistnevnte interessen utgjør alle naboer, brukere av Hunderfossveien og turistnæringen i Hunderfossen.

I vårt demokrati veier stemmen til flertallet vanligvis mest. Men her har kommunedirektøren valgt å støtte særinteressen som utgjør eier av gården Øvre Dahl, og entreprenører som bygger hytter i nabokommunen Øyer. Tiltaket gjør at de sparer penger på å ta steinen fra dette steinbruddet, både fordi transportveien blir langt kortere og at entreprenøren også er deleier i steinbruddet

Den ene interessen består av innbyggere i Lillehammer Kommune. Og den andre består i størst grad av næringsinteresser i nabokommunen

I Norge står grunneiers rett til å disponere over egen grunn sterkt. Grunneier har krav på å disponere og utnytte eiendommen sin så lenge dette skjer innenfor lovgivningen.

Etter pbl. 12-8 kan reguleringsplanarbeid settes i gang av privat initiativtaker. Dette ble gjort i foreliggende sak for at råstoffutvinning i form av steinbrudd skulle ligge innenfor reguleringsplanen.

Det andre brevet mitt handlet om at konsekvensene av å ta steinbrudd inn som formål i kommuneplanen, ikke hadde blitt belyst slik loven krever. Kommuneplanen gir anledning til å lage reguleringsplaner. Derfor er det viktig at tiltak som kommer inn i Kommuneplanen er så godt utredet, at politikerne vet konsekvensene av hva de vedtar. Konsekvensutredningen var oppsiktsvekkende mangelfull. I Forskrift om konsekvensutredninger er §1, §6, §21 svært aktuelle i forhold til Kommuneplanen.
Den konsekvensutredningen som ble laget i dette tilfellet, fyller på ingen måte kravene loven setter.

Kommunen ønsker å legge til rette for at det kan drives næring i kommunen, herunder også råstoffutvinning i form av steinbrudd.

Uansett om dette har langt større ulemper enn fordeler for kommunens befolkning ?

Kommunen har vurdert at tiltaket er innenfor loven og nødvendige konsekvensutredninger er foretatt. Etter kommunens syn kunne tiltaket tillates.

Her er det tydelig at fakta sammenholdt med lover og regler ikke er tatt med i denne vurderingen:

Saken har vært gjennom en politisk prosess der alle har hatt mulighet til å ytre sine meninger. Innspillene som kom inn under høringsperioden har vært vurdert, og det har blitt fattet et politisk vedtak.

Ja, folk har brukt sin rett til å komme med høringsinnspill. Derfor kom det inn mange gode argument mot tiltaket fra svært mange. Men, hjelper det når kommunens administrasjon åpenbart har bestemt seg på forhånd, og ikke tar hensyn til innspillene ?

Dersom man er uenig i reguleringsplanen, kan den påklages. Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages til Statsforvalteren,

jf. pbl. § 12-12 tredje ledd jf. pbl. § 1-9. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort eller vedtaket kom fram til vedkommende part, jf. fvl. § 29 første ledd.

Det er sendt inn en veldig god og grundig klage som trekker fram lovverket i denne saken. Og den støtter jeg.

---

Dette er et sitat fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet angående etikk i kommunesektoren:

En høy etisk standard i kommunal virksomhet legger grunnlaget for tillit fra innbyggerne og et godt omdømme. Det er viktig at innbyggerne er trygge på at kommuner og fylkeskommuner ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser og rettferdig utøvelse av lokal myndighet.

Det som har skjedd i denne saken viser en kommune som ikke tar hensyn til det som er til fellesskapets beste. Kommunens administrasjon har fått anledning til å komme med en begrunnelse, men har unnlatt å svare på spørsmålene jeg stilte.

Den naturlige konklusjon på dette, er at den egentlige begrunnelsen ikke tåler dagens lys.

Sitat fra Økokrim :

I dagliglivet er begrepet korrupsjon brukt om situasjoner der det blant annet foreligger tette bånd mellom partene, habilitetsbrudd, dobbeltroller. Mye kan imidlertid være kritikkverdig uten å være straffbart. For at forholdet skal være straffbart må imidlertid handlingen være klart klanderverdig. Momenter ved vurderingen er blant annet ytelsens størrelse, graden av åpenhet og hvilken posisjon vedkommende har.

Korrupsjon er et globalt problem, med betydelige samfunnsmessige skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiske prosesser, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Det vedtatte steinbruddet har betydelige skadevirkninger på de berørte parters helse, sikkerhet og eiendommer samt gjør uopprettelig skade på naturen. Det passer bra med at korrupsjon har samfunnsmessige skadevirkninger.

Årsaken til den sterkt kritikkverdige behandlingen som har skjedd i denne saken, har jeg ikke kjennskap til. Det er jo det jeg har spurt om, uten å få et skikkelig svar. Men årsaken kan ligge i habilitetsbrudd, dobbeltroller og tette bånd mellom partene.

Det jeg ser er at lover og regler er brutt av administrasjonen. Og lovbrudd er vel alltid straffbart ? Ingen som lever i en kommune som blåser i lovverket, kan føle seg trygg på at deres rettigheter ivaretas.

Hvorfor får Lillehammer Grus AS særbehandling av administrasjonen i Lillehammer ?

 

Nøyaktig 9. september sendte jeg et åpent brev til Kommune direktøren og AP’s leder, der jeg etterspurte deres motivasjon for å vedta et steinbrudd 100 m fra nærmeste bebyggelse. Selv om fristen Forvaltningslovens § 11a er over, har jeg enda ikke fått svar. Det er som forventet, fordi hele saken viser en administrasjon som åpenbart ikke bryr seg det minste om lovverket. Lovverket har vi for å beskytte den svake part. Det er svært viktig at loven følges av det offentlige. I motsatt fall, har vi ikke demokrati, men anarki. Når det gjelder Steinbruddet i Dalsbygda, har administrasjonen demonstrert at de er styrt av tiltakshaverens ønsker. Og her er begrunnelsen: Eier av gården Øvre Dahl har drevet steinbrudd uten tillatelse siden 2013 i et LNFR område. Han hadde tillatelse til lagring av landbruks-utstyr, som var innen formålet . Steinbrudd er klart utenfor. Han har hogget skog antagelig i den hensikt å drive steinbrudd, mener Miljøfaglig Utredning AS.

Plan og bygningslovens §32-1 pålegger kommunen å følge opp ulovligheter. Hvis kommunen hadde fulgt loven i denne saken, skulle eier av Øvre Dahl blitt pålagt å stoppe tiltaket umiddelbart. Hvis det ikke ble respektert, skulle han fått dagbøter. Og han ville fått pålegg om å tilbakeføre området til opprinnelig stand. Hvis han hadde søkt dispensasjon skulle den bare blitt innvilget dersom nytteverdien var klart større enn ulempene, sett fra samfunnets side etter en omfattende vurdering. 

Men administrasjonen i Lillehammer Kommune har latt han holde på, og gir han til og med tillatelse til å utvide driften i strid med utallige hørings-innspill med svært gode argumenter. 

Jeg har også sett på konsekvensutredningen i forbindelse med at formålet steinbrudd ble tatt inn i siste kommuneplan. Dette er bare en mal for konsekvensutredninger som knapt er fylt ut. Hensynet til naturen ble utredet senere i forbindelse med reguleringsplan av Miljøfaglig Utredning AS. Det fremkommer at området har rødlistede arter, og at eierens skoghugst har ødelagt viktige naturtyper. 

Jeg spurte saksbehandler i kommunen hvorfor steinbrudd i Rudsbygd fikk kartlagt naturverdiene før kommuneplanen ble behandlet, i motsetning til Øvre Dahl. Svaret var at man visste mer om naturen på Øvre Dahl. Da lurte jeg på hvorfor denne kunnskapen ikke fremgikk av konsekvens-utredningen. Administrasjonen hadde tatt forbehold om at naturverdiene måtte utredes dersom det virkelig skulle anlegges steinbrudd der, fikk jeg som svar. 

Hensikten med en konsekvensutredning, som her er lovpålagt etter §6 i forskriften, er å skaffe politikerne et kunnskapsbasert grunnlag for å ta stilling til kommuneplanen. Så et sånt forbehold, kan man selvfølgelig ikke ta, og informasjon er bevisst tilbakeholdt for politikerne, mener jeg. 

Som øverste leder har du ansvaret for hva som foregår i administrasjonen, kommune-direktør. Derfor spør jeg: Hvorfor er administrasjonen så servil overfor Lillehammer Grus AS?

Øvre Dahl Steinbrudd

 

Åpent brev til Kommunedirektøren(KD) og Arbeiderpartiet’s leder i Lillehammer 

I sluttbehandlingen av Øvre Dahl Steinbrudd i kommunestyre 26. August stemte et stort flertall av politikere for KDs innstilling om å tillate Lillehammer Grus AS å få starte uttak av stein like ved et boligområde.

Selskapet har et ganske misvisende navn som er egnet til å forlede. Men, Lillehammer Grus AS er registrert i Øyer. Eiere er G. A. Karlsen, Lhmr. 50% og brødrene Plukkerud , Øyer, 25 % hver. Derfor vil driftsresultatet og kapitalinntekter i stor grad beskattes av Øyer Kommune.

Driften vil bli i perioden 15.8 til 15.3 hvert år. Dette gir ikke grunnlag for helårs arbeidsplasser.

Steinen som tas ut fra Øvre Dahl steinbrudd, skal fraktes til Øyer på Hunderfossveien, som ligger i Lillehammer Kommune.

Steinen skal brukes av Plukkerud’s virksomheter i Hafjell.

Hvilke fordeler har dette for Lillehammer Kommune’s innbyggere ?
Det blir hverken inntekter, eller helårs arbeidsplasser .

Ulempene er lette å se. De nærmeste vil bære de største byrdene. Det vil bli sprenging med rystelser, smell og støv. Enkelte har vannet sitt fra området steinbruddet vil bli anlagt, med fare for forurensning.

Uttak av stein skal bare skje på hverdager fra 7-19. Men, her bor det pensjonister. Et godt boområde blir, i strid med regionale retningslinjer, omdannet til et sant H...

Verdien på boligene vil synke. For hvem vil flytte hit etter dette ?
KD svarer bare at ulemper som følge av tiltaket er et privatrettslig spørsmål. Men, hva har småfolk å stille opp mot to steinrike brødre? To brødre som endatil har vist hvor flinke de er til å sno både administrasjon og folkevalgte i nabokommunen om lillefingeren ?

Tiltaket er i strid med reglene for LNFR-områder, som Fylkesmannen i Innlandet påpeker i sitt høringsinnspill. Dette benektes av tiltakshaver, og KD unnlater å kommentere det .  

Her er formålet hentet fra Regjeringens sider:
I landbruks-, natur- og friluftsområder er det kun tillatt med tiltak som er knyttet til stedbunden næring/nødvendig for drift av landbrukseiendom. Dette vil være ulike typer driftsbygninger og nødvendige boliger knyttet til landbruksdriften.9. jul. 2021

Tungtrafikken vil øke med 55% . Veien er ganske smal og i dårlig forfatning, mangler gang og sykkelvei, men er mye brukt av myke trafikanter, som trener med rulleski eller sykler langs veien. Min 90 år gamle far skal kjøre rullestol langs veien for å komme seg til Vegmuseet.
Tunge kjøretøy føles ganske skremmende for myke trafikanter, og med god grunn. De har lenger bremsestrekning og større dødvinkler enn lettere kjøretøy. I tillegg sliter de tunge kjøretøyene på veien som medfører mer vedlikehold. Innbyggere i fylket tar regningen.

------
Jeg har lest alle relevante sakspapirer for å finne årsaken til KD’s og politikeres positive innstilling. Miljøargumentet er ikke troverdig. Gjenbruk av steinen i Hafjell ville vært miljøvennlig.
Hvorfor skal Lillehammer bry seg om brødrenes behov for stein ? Lillehammer ville jo ikke blitt berørt av at stein ble fraktet fra Fron til Øyer.

KD blir betalt av kommunens innbyggere. Arbeiderpartiet har mange folkevalgte i lokalpolitikken. Og følgelig forventes det at lojaliteten deres ligger hos kommunens innbyggere. Derfor er det overraskende at innstillingen anbefalte tiltaket og at et stort flertall av politikerne vedtok dette.

Derfor spør jeg KD og Arbeiderpartiets leder:

Hva var deres motivasjon ?

Snart er påsken her !

Norge er for tiden i en unntakstilstand skapt av et skadelig virus importert fra Kina. 
Alle er opptatt av å hindre smittespredning, slik at vi unngår fortvilte tilstander lik den man har flere steder i verden. I denne situasjonen oppstår det naturlig nok frykt hos en del av befolkningen.
Ettersom samfunnet ikke var godt nok forberedt på en pandemi, tas det nå raske beslutninger. En av disse beslutningene er at hytteeiere ikke får overnatte på hytta. Begrunnelsen er at helsevesenet i hyttekommunene ikke har kapasitet til hyttefolket oppi all Corona-smitten.
Vi som har hytte ved et alpinanlegg, vet at skiheisene er stoppet på grunn av smitterisiko. Dermed fjernes også det største potensialet til ulykker. I normalsesonger har hyttekommunene kapasitet til å håndtere disse.
Aktiviteten de fleste da ville bedrive, hvis de fikk overnatte på hytta, ville være langrenn, som har 1/10 av ulykkesrisikoen til alpint. Tiltaket med å stenge alpinanlegg, har altså ryddet plass til å håndtere andre sykdommer og skader.
Ettersom hytteforbudet er innført, uteblir de potensielle pasientene. Kapasiteten på helsetjenesten i hyttekommunene blir ikke utnyttet. 
Istedet komprimeres befolkningen i kommunene de bor. Helsetjenesten i disse kommunene må håndtere hele befolkningen med alle de sykdommer og skader disse måtte ha.
Hyttekommunene unndrar seg sitt ansvar til å bidra i den store dugnaden!

Høyst anerkjente smittevern-eksperter som Aavitsland og Giesche sier at hytteforbudet ikke bidrar til særlig mindre smittespredning. 
Jeg har inntrykk av at vi alle blir sett som ett Coronavirus for tiden. Utbredelsen er anslått å være ca 1 pr 250 innbyggere som er bærer av viruset. Sjansen for at et individ har det, er forholdsvis liten.  Fra et smittevern-ståsted er følgende faktorer viktige: 

- God avstand til hverandre.
- Ikke ta på mer enn nødvendig, 
- Såpevask av hender og noen matvarer man tar i hus, 
- Ikke hoste og nyse ut i lufta, men ha lommetørklær.

Dette er en adferd som kan følges, uansett i hvilken kommune man befinner seg. 

Når påska kommer, vil nok mange ut på ski, hvis snøen fortsatt finnes. Da vil dagsturer fra Oslo til destinasjoner i passe avstand, føre til at mange setter seg i bilen sin, og kjører dit mange samles. 
Vi vil få økt luftforurensning, som kan bli merkbar i sentrale strøk. En undersøkelse i Italia viste at corona-viruset kunne leve i smog-partikler. I tillegg har erfaringer fra Kina vist, at folk ble smittet på bussen. I byer er det mange måter å bli smittet på. Hvis regjeringen ønsker å bremse og nærmest stoppe spredningen av viruset til sykehuskapasiteten er økt (for det er vel planen?), bidrar hytteforbudet til det motsatte.

Det å tilbringe hele dagen inne, fører til en dårligere psykisk helse. Vi trenger å bevege oss for å stimulere en miks av gode hormoner i hjernen. Vi trenger lys og luft og natur, for å ha det bra.

Distriktenes frykt for viruset og regjeringens ettergivende holdning, er ikke bra for Norge som helhet. Derfor har mange av oss hytteeiere problemer med å godta dette forbudet. Takk or din tid!

Områderegulering for Gamle Drøbak - en sammenligning

Dette er  en sammenligning av Rådmannens forslag og Høyres forslag til Områderegulering for Gamle Drøbak. Høyres forslag er lagt ut på høring med frist 15.06.2017.
Jeg lager denne sammenligning for å gjøre det lettere for alle å sette seg inn i hvordan Høyres forslag avviker fra Rådmannens. Jeg håper at dere er aktive og skriver høringssvar som sendes til Frogn Kommune på post@frogn.kommune.no


De som ikke har tid til å gjøre denne jobben, oppfordrer jeg til å lese mitt Høringssvar.
Dersom du er enig, oppfordrer jeg deg til å undertegne denne.

Denne fargen brukes til et punktvis sammendrag av hvordan Høyres forslag avviker fra rådmannens.
Denne fargen brukes til mine tanker om dette punkt.
Jeg har funnet Rådmannen forslag  på Frogn Kommunes website under politiske møter i Miljø- Plan og Bygg utvalget 14. november 2016. Høyres oppdaterte forslag fikk jeg tilsendt fra kommunen.
Dette hadde svært lite endringer fra det første de presenterte på Smia i januar.
------------------------
Rådmannen:

Høyre:

Høyre vektlegger ikke kunnskapsverdier og at utvikling skal skje på kulturminnenes premisser. De vektlegger heller funsksjonelle og kostnadseffektive løsninger som ikke må gå på bekostning av uttrykk og egenart.
----------------------------------

Rådmannen:
































 Høyre:

Høyre har fjernet den konkrete spesifikasjonen av hva en forklaring om tilpasning til omgivelsene skal inneholde.
Høyre har fjernet at kommunen kan kreve en tilstandsvurdering ved søknader som endrer kulturmiljøet. Høyre har fjernet at tiltakshaver også må dokumentere eksisterende og fremtidig terreng, samt flere krav til vurdering av vegetasjon og hva som skal fjernes, beholdes og tilføres, og hvordan vegetasjon skal skjøttes.
-----------------------------
 Rådmannen:

  
 Høyre:

Høyre har fjernet spesifiseringen av hva som menes med vesentlige endringer.

-----------------------------
 Rådmannen:

 Høyre:

 Høyre har fjernet punktet som sier at terrengbehandling, beplantning og annen opparbeiding i samsvar med godkjent utenomhusplan, skal være utført før ferdigattest kan gis.

 
-------------------------

Rådmannen:









 Høyre:

Høyre har fjernet bestemmelsen om at flate tak som hovedregel ikke skal tillates.
Ifølge Rådmannen (møte i Smia i januar), er det bare 10 hus med flate tak innen Vernesonen. Flate tak er ikke stedstypisk. Det gir selvfølgelig mer 'mynt i kassa' å bygge hus med flate tak, der det eksisterer en høydebegrensing. Flate tak gir mer boareal, og derfor mer penger til utbyggerne.
-------------------------------
Rådmannen:

 
Høyre: 

Høyre har fjernet kravet om sykkelparkering. I opprinnlig forslag var det begrunnet med at det er så trangt i Drøbak, at vi ikke har plass til sykler.
Maksgrensen for bilparkering er økt på kategorier som næring, hotell, kontor, bevertning og småbåthavn.
Krav om at 10% av parkeringsplassene avsettes til ladbare kjøretøy, og opparbeides med ladestasjoner ved prosjekter som etablerer mer enn 10 plasser, har Høyre fjernet. I opprinnelig plan, mente de at slikt bare 'kommer av seg selv..'

Høyre legger forholdene godt til rette for utbyggere her ved at de omdisponerer areal fra sykkelparkering til bilparkering. Å si at vi ikke har plass til sykler som tar langt mindre plass enn biler, er ulogisk.
Å ikke avsette plasser til elektriske biler nå som store deler av bilparken er blitt elektrisk, vitner om at Høyre ikke følger med i tiden. Elektriske ladestasjoner kommer ikke av selv.
Det er bare tiltak motivert av stor inntjening, som kommer av seg selv.
-------------------------------
Rådmannen: 


Høyre:

Endringer fra rådmannens forslag:
Det skal ikke være noen forutsetning at bygget er brukt som næring tidligere, for at næring i boligområder skal tillates.
Spesifikasjon av egenskaper som skal tilpasses, har Høyre fjernet.
Høres forslag åpner for bygging i Prestegårdshagen og Tranga.

Akkurat her støtter jeg Høyre i at det ikke trenger å ha vært næring i bygget tidligere for å åpne for næring. Forutsetningen må være at bygget ikke endres eksteriørmessig.
Det er viktig med spesifikasjon av hva som skal tilpasses. Riksantikvarens retningslinjer for byutvikling 2017-2020 sier at man ikke lenger skal oppføre bygninger som er kontraster til eksisterende miljøer.
Rådmannens  forslag åpner ikke for bygging hverken i Prestegårdshagen eller Tranga
--------------------------------

Rådmannen: 

Høyre:

Høyre har fjernet punktet " ... og gis tilslutning av kommunens kulturminnefaglig sakkyndige og/eller regional kulturminneforvaltning". 
Har Høyre tenkt over hvem som skal vurdere om bruksendring er forenlig med vernehensynene hvis ikke det nettopp er kulturminneforvaltningen som skal gjøre det?
Og at utfallet av vurderingen er aksept fra denne, må jo være et naturlig krav før bruksendring kan tillates! Hvem skal foreta helhetsvurderingen ?

------------------------------
Rådmannen:

  Høyre:

Høyre har fjernet, som er forankret i kulturhistoriske strukturer.
Det er visst arkitekturen som skal være viktig i Høyres plassering av hus, ikke det kulturhistoriske.
----------------------------
Rådmannen:

Høyre:

Rådmannen stiller krav til at nedkjøringsrampene skal kamufleres i bebyggelse, unntatt i kinoens bakgård. Høyre synes det er greit at de er synlige bare det er estetisk!
Hvem skal vurdere om nedkjøringsrampen er estetisk?
----------------------------
Rådmannen

Det har skjedd en sammenblanding av områder her. Her husker jeg fra Høyres første
forslag at de ikke ville ha parkering under bakken i kinoens bakgård. 
Her kunne man fått sentralt plassert parkering under bakkenivå, men det vil ikke Høyre av en eller annen grunn jeg ikke kjenner.
Høyre:

Her har det skjedd noe rart. Samme punkt har fått to ulike områder. Men, Høyres forslag sier at trærne langs Kirkegata ikke skal bli høyere enn 6 meter. Høyre vil benytte området til parkering. Rådmannen vil gjerne ha park på halvparten og tillate noe bebyggelse i søndre del, husker jeg å ha lest, samt parkering under bakken. 
----------------------------
Rådmannen:

 Høyre:

Rådmannen stiller krav til bygg som ikke ligger ut mot Storgata. Disse skal ha takvinkel på minst 40 grader. Høyre vil tillate flate tak.
Dette punktet har betydning for Rikard Slåke, og ved å tillate flate tak her, får han mer areal innvendig. Høyden er den samme. Høyre vil også tillate balkonger.

Høyre vil tillate takvinduer i takflatene med begrunnelse i lysinnslipp og bedre plassutnyttelse.
Jeg støtter dette forslaget, ettersom jeg mener det ikke vil være spesielt synlig, og at eierne bør kunne få utnyttet byggene bedre. Dette er et kompromiss mellom bruk og vern, synes jeg.
Høyre vil tillate balkonger mot Storgata.
Her er jeg ikke enig. Det finnes noen gårder med vipptak mot Storgata. Takkonstruksjonene danner en fin og helhetlig linje, sett fra Torget. Det var ikke balkonger og takutspring på slike gårder. Det er virkelig synd dersom det skal åpnes for dette her, fordi dette vil ødelegge det visuelle inntrykket.

---------------------------- 

Rådmannen: 

Høyre har fjernet hele dette punktet, med den begrunnelse at det er gjennomført en arkitektkonkurranse her. Sto i 1. forslag fra Høyre.

I dette området er mye ødelagt i årenes løp. Med rådmannens forslag, kunne man fått tilbake en helhetlig bebyggelse som følger gateløpet.
Forslaget som vant arkitektkonkurransen vil føre til 17 meter høye bygg. Dette er for høyt, fordi det bryter for mye med de andre byggene i orådet.
 -----------------------------------
 Rådmannen:

Høyre:

Høyre har fjernet hele dette punktet!
På et møte jeg var på, likte ikke Rickard Slåke at det ble satt begrensninger for dette området.
-----------------------------------
 Rådmannen:

Høyre har fjernet ordet  "mindre", så her tillater de også større nybygg.
 -----------------------------------
 Rådmannen:

  Høyre:



Høyre vil ikke sikre allmennheten tilgjengelighet langs strandsonen.
 -----------------------------------
Rådmannen:

 Høyre:


Høyre ønsker å tillate flate tak i området ved småbåthavna.
Dette bryter med miljøet  i vernesonen og med Riksantikvarenes nye Byplan for 2017-2017
-------------------------
Rådmannen:

 
  
Høyre:

Høyre ønsker å tillate annen næringsvirksomhet også innen eksisterende boligkropp.

---------------------------
Rådmannen:

 Høyre:

Høyre ønsker å tillate bygging i prestegårdshagen og har deror fjernet dette punktet helt.

Gamle, store villaer pleide å ha en hage. Dette er en del av kulturhistorien. Ved å bygge ned hagen, mister også huset de omgivelsene som gjør at det kommer til sin rett. I tillegg er det gamle, store trær her. En bygging her, kan medføre at gamle trær som er vernet etter Naturmangfoldloven, blir ødelagt ved inngripen i rotsystemet.
--------------------------
Rådmannen:

 Høyre:

 Dette er Bankløkka. Se kommentar lenger opp for punkt 6.3.6

Denne sentrale plassen ble tidligere gitt til kommunen på den betingelse at den skulle brukes til beste for byens oppvoksende slekter, derav navnet løkka. Høyre vl bare ha parkering her, men tillater nå også parkering under bakkenivå.


-------------------- 
 Rådmannen:
Høyre:

Rådmannen, slik jeg forstår det, ønsker bare å tillate nye brygger som er en erstatning av  brygger som tidligere har eksistert. Denne skal i tilfelle ha samme utforming som den opprinnlige bryggen.

Høyre ønsker å gi tillatelse til nye brygger, og setter ikke krav til utforming.

---------------------
 Rådmannen:
Høyre:

Rådmannen, slik jeg forstår det, ønsker bare å tillate nye brygger som er en erstatning av  brygger som tidligere har eksistert. Denne skal i tilfelle ha samme utforming som den opprinnlige bryggen.

Høyre ønsker å gi tillatelse til nye brygger, og setter ikke krav til utforming. Høyre vil  heller ikke sikre allmennheten tilgang til dette området.


------------------------------ 
 Rådmannen:
Høyre:

Høyre har strøket alt som har med kulturmiljø og et forbud mot å plassere bebyggelse som bryter med de kulturhistoriske bebyggelsesstrukturene. Derimot har de med at Drøbaks særegne miljø med hovedvekt på trehusbyen fra 1700-1800 tallet skal bevares.

Høyre mener åpenbart, som vi ser flere steder i denne planen, at eiernes mulighet til endringer skal prioriteres foran det kulturhistorisk riktige.

----------------------------
  Rådmannen:


Høyre:

Høyre ønsker ikke å begrense eiernes muligheter til å endre terrenget.'Praktisk mulig' er et svært uklart begrep. Og hvem skal vurdere dette ?

---------------------------
Rådmannen:
Høyre:

Høyre har fjernet at  opprinnelig teknikk og materialbruk skal brukes til vedlikehold på gamle bygninger.  Høyre ønsker å åpne for gode kopier av tidligere tiders bygninger.
----------------------------
Rådmannen:
Høyre:

Høyre ønsker ikke et riveforbud i Vernesonen.

Å fjerne riveforbudet av det som er bevaringsverdig etter en kulturminnefaglig vurdering, er virkelig  skummelt. Rådmannen har et krav om at bygninger oppført før 1950 skal bevares og har spesifisert hvilke bygningsdeler dette gjelder. Dette er nødvendig for å sikre et vern av miljøet og alle de detaljer som bidrar til dette. Grensen 1950, er en fornuftig grense. Men Høyre ønsker ikke dette. Og hvem skal vurdere hva som er bevaringverdig ? 
 
------------------------------
Rådmannen:
  Høyre:

De bygninger det her er snakk om, er noen svært få som Kirken, Hospitalet , Askautrudgården og noen til ifølge Rådmannen. Høyre har strøket skal tilbakeføres med samme  .... Istedet sier Høyre kan gjenoppføres. Rådmannen presiserer konkret hva ved bygningen som må tilbakeføres. Høyre er langt mer vage ved å kalle det visuelt uttrykk

I utgangspunktet mener jeg at dette punktet i Rådmannens forslag burde gjelde alle bygninger som er oppført før 1950. Når det gjelder bare spesielt verneverdige bygninger, er det mulig for eiere som ønsker et moderne, mer praktisk hus, å tenne på sin eiendom (forutsatt at det ikke oppdages).
Når Høyre endatil sier at bygninger med høy verneverdi bare kan gjenoppbygges til opprinnelig utseende, og ikke skal, blir jo dette punktet uten verdi.
 --------------------------
Rådmannen: 
 
  Høyre:





Rådmannen ønsker at bygningsdeler på verneverdige hus, skal erstattes med eksakte kopier, og presiserer utforming, matrialbruk og utførelse. Høyre mener dette er for strengt, og sier at man skal kunne bruke kopier produsert på en annen måte og med andre matrialer, så lenge de ser ut som de bygningsdeler de erstatter.
Det er vel fortsatt mulig å lage bygningsdeler som i gamle dager. Jeg tror ikke det finnes masseproduserte kopier som er eksakt lik bygningsdelen. Det er nok for få gamle hus igjen i verden i akkurat samme stil, til at noen masseproduserer deler til slike (tror jeg). Og eierne kan trøste seg med at verdien på slike gamle, godt vedlikeholdte hus i en slik sone, faktisk vokser mer i verdi enn andre hus. ---------------------
Rådmannen:

Høyre:

Rådmannen åpner her for at mindre endringer av bærekonstruksjoner og eksteriør unntaksvis kan tillates etter en kulturninnefaglig anbefaling. Høyre ønsker å tillate slike endringer som en regel og uten noen kulturminnefaglig vurdering.
Rådmannen ønsker at  nye  bygningsdeler skal være stilriktig utformet og stemme med husets stilepoke. Høyre mener dette er for strengt, og sier at nye bygningsdeler kan være gode kopier.

Her vil Høyre overlate til eier å bestemme hva som er mindre endringer av bærekonstruksjoner og eksteriør. I tillegg skal eier kunne bestemme hva som er gode kopier. Dette er en svært dårlig idé. Det er som å la bukken passe havresekken!
---------------------
Rådmannen:
Høyre:

Rådmannen har presisert at viduer fra før 1950 skal bevares. Når viduer må erstattes, har rådmannen presistert hvilke egenskaper som må være identisk med vinduet som erstattes.De ønsker igjen å tillate gode kopier.
Rådmannens forslag er svært presist. I Høyres skal det se likt ut med de som skal erstattes.
Det kan tolkes som det samme som Rådmannens, for alle egenskaper må jo være like for at det skal se likt ut.
-----------------------
Rådmannen:

Høyre:

Her må man legge merke til at Rådmannen sier verdifulle eller  verneverdige dører. De skal bevares. Igjen har man presisert klart hvilke egenskaper ved døren dette gjelder.
Høyre bruker det langt mildere ordet bør. Igjen kan gode kopier benyttes, men disse skal se identiske ut med hva som erstattes. Da står man kanskje likevel ikke så langt unna hverandre,
for det vil jo ikke se identisk ut, hvis presiseringene i rådmannens beskrivelse brytes.
Igjen tror jeg ikke gamle dører i alle stilarter masseproduseres, så jeg tror ikke det er noe å hente økonomisk på å gjøre det Høyre sier.
------------------------ 
Rådmannen:
Høyre:

Høyres forslag til endring tar bort presiseringer som rådmannen har brukt.

Bakgrunnen for slike presiseringer er at budskapet skal være klart og målbart. Ved bare å ha vage formuleringer, slik Høyre gjør, blir budskapet uklart og lite målbart.


 ---------------------
Rådmannen:
Høyre:

Rådmannen ønsker at balkong ol.  skal være i tråd med stilhistorien. Høyre ønsker at  dette skal tillates der det ikke er et brudd på det visuelle uttrykket. Rådmannen ønsker ikke å tillate balkong ut mot steder med mye publikum. Dette mener Høyre er galt.
Rådmannens forslag vil sette en stopper for eiernes ønske om påbygning av balkong på hus som er fra en periode der balkonger ikke var vanlig. Forbud mot balkong ut mot områder med mye publikum, handler kanskje om ikke å bryte opp lange linjer, og påføre mange detaljer, som kan gi et svært rotete inntrykk.

-----------------------
Rådmannen:

 Høyre:

Det Høyre gjør her, er å presisere hvordan farger skal velges på bygninger som er oppført etter 1950 . De som er oppført tidligere, sies det ingenting om. Punktet som skulle tilføre historisk kunnskap, er fjernet.
Som Høyre selv påpeker i første forslag, har Drøbak et vell av farger, og slik har det vel alltid vært? Derfor er ikke Rådmannens forslag til fargevalg noen stor begrensning, men tilfører en ekstra dimensjon, nemlig kunnskap om tidligere tiders fargevalg (der det kan avdekkes). I motatt fall, skal fargene følge fargepaletten i området. Dette er fornuftig, slik at helheten ivaretas.

-------------------------------
 Rådmannen:


 Høyre:

Her har Høyre fjernet kravet om at tiltaket ikke skal svekke kulturmiljøet og øvrige kulturhistoriske verdier. Høyre vil tillate flatt tak.

En frihet som bryter ned miljøet!
----------------------
Rådmannen:

Høyre:

Høyre mener at nye bygg ikke skal bidra til å forsterke stedets identitet og særpreg gjennom stedegne kvaliteter. Størrelse på vindu og dører skal ikke tilpasses nærliggende bebyggelse. Større bygg skal ikke ha fasade som deles opp i seksjoner slik at de glir naturlig inn i miljøet.
Høyre vil igjen tillate flate tak selv om det ikke er stedstypisk.
Så kommer de med en påstand om at Drøbak kan bli et museum dersom man legger slike begrensninger i det opprinnelige forslaget.

Etter min vurdering stiller Rådmannen fornuftige krav her som går på utforming av eksteriøret, slik at opplevelsesverdien (som Høyre er så opptatt av) bevares. Det er denne opplevelsesverdien som tiltrekker turister og fastboende, og som skaper grunnlaget butikker og restauranter er så avhengige av. Man trenger ikke store panoramavinduer ut mot gaten selv i en butikk.
-------------------------
Rådmannen:

 














Høyre:

Høyre vil at terrenginngrep skal begrenses og større forstøtningsmurer, oppfyllinger og terrengendringer skal unngås så langt det er praktisk mulig . Rådmannen vil prioritere landskapskvaliteter fremfor hensynet til eierens ønske om private, funksjonelle uteoppholdsarealer. Høyre vil prioritere motsatt.
Rådmannen har presisert at vegetasjon av stor verdi for biologisk mangfold, kulturmiljø og bylandskap skal bevares, hvis det ikke kommer i konflikt med sikkerhet.
Høyre mener at det er unødvendig å ta inn dette, fordi det likevel reguleres av Naturmangfoldloven sier de i sitt opprinnelige forslag. Her har de fjernet dette punktet.

Ettersom Naturmangfoldloven stadig brytes , også her i kommunen av bl.a Høyre, så er det nødvendig å ta dette punktet inn i reglene, for å minne saksbehandlere og politikere på at disse lovene eksisterer. Det er ikke feil å løfte fram loven i regler som lages!